Daniels diett

Canadagåsen i ferd med å lette (r.haanes)

Jeg synes det er spennende å lese gamle historier og sagn, og det er morsomt hvis disse historier fortsatt er aktuelle og har noe å fortelle oss. Det er tilfellet med historien om profeten Daniel fra det Gamle Testamentet.

Kong Nebukadnesar, som levde 630-562 før Kristus, var en av de mest kjente herskere i Babylonia. Han var berømt for sine erobringer av bl.a. Judea og Jerusalem.

Daniel var, sammen med tre andre unge gutter, kalt til kong Nebukadnesar for å gjøre tjeneste i kongsgården. Kongen hadde befalt at guttene skulle spise ved kongens bord, men Daniel ville ikke gjøre seg uren med kongens mat og drikke og ba om å få spise grønnsaker og drikke vann. Hoffsjefen var redd for å få straff av kongen og vegret seg for å etterkomme Daniels ønske. Han sa til Daniel: Jeg frykter at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder. Daniel sa til hoffsjefen: Prøv tjenerne dine i 10 dager. Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke. Så kan du sammenligne vårt utseende med de unge guttene som spiser av kongens bord, og behandle tjenerne dine ut fra hva du da får se. Hoffsjefen hørte på dem i denne saken og prøvet dem i 10 dager. Da de 10 dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut og var sunnere enn de guttene som hadde spist ved kongens bord.

Det som er særlig spennende med dette lille sitatet fra Bibelen er at Daniel angir 10 dager. Det tar nemlig 10 dager å endre blodet eller blodplasma, så før man kan avgjøre om en spesiell diett har effekt eller ikke, bør man ha prøvet den i minimum 10 dager. Videre tar det 30 dager for kroppen å erstatte alle hvite blodlegemer, så hvis man lever 30 dager på helbredende kost, vil man kunne merke en betydelig helsemessig bedring. Hvis man lever 4 måneder på helbredende diett vil man kunne oppleve store endringer i helsetilstanden. Kroppen bruker nemlig 130 dager på å erstatte alle røde blodlegemer.

Start dagen med misosuppe

Når jeg lager mat, tenker jeg på at hver rett og hver ingrediens skal ha en hensikt. Det er veldig fint å starte dagen med en kopp misosuppe og en skål med ett eller annet kornprodukt, for eksempel hirsegrøt med gresskar.

Miso er en godt bevart hemmelighet og en av de beste medisiner vi har. Den nøytraliserer giftstoffer i tarmene og gir en generell basisk tilstand i kroppen, noe som hjelper oss til å motstå infeksjoner, som ofte forutsetter en sur og ikke basisk tilstand i kroppen. Svak allmenntilstand forårsakes ofte av mangel på vitaminer og for mye syre i kroppen.

Miso er en pasta av bønner, ris eller byggkorn, som tradisjonelt fremstilles ved langtidsgjæring av en av disse ingredienser sammen med salt.

En av de store fordelene med miso er at den kombinerer levende bakterier med enzymer som stimulerer fordøyelsen sammen med store kvanta proteiner, vitaminer og mineraler som lett opptas i kroppen. 

Misosuppe er meget styrkende og fint å spise før store anstrengelser, som for eksempel røntgenundersøkelser, strålebehandling og cellegiftbehandlinger. Miso kan også dempe frykt for noe en skal igjennom.

I Japan, som er et av de landene hvor folk lever lengst i hele verden, er det vanlig å spise misosuppe hver dag og ofte flere ganger daglig. I 1967 skrev den japanske legen dr. Akizuki om hvordan han kurerte pasienter fra Nagasakibomben ved bl.a. å spise misosuppe.

Det er generelt fint å spise suppe som gir varme og energi til hele kroppen. Dette minsker stresset i kroppen som ikke trenger å jobbe så hardt.

Suppe er gull for hud, hår og negler fordi den bringer fukt og næring dypt inn i kroppen og ut i alle ekstremiteter. Og ikke minst bringer suppe næring raskt til vitale organer som nyrer, lever og tarm. Miso er også en av de beste midler mot alderens nedbrytning.

I suppen bruker jeg ulike grønnsaker, alt etter hva jeg føler jeg trenger eller har lyst på.

Skorsonnerrot er den mest yang grønnsak vi har. Den gir en veldig sterk energi og er en grønnsak som er fin å bruke når vi trenger mat som er styrkende.

Lotusrot er en av de mest verdifulle grønnsaker vi har. Dette er røtter til en vannlilje som vokser i stille gjørmevann og den er friskest senhøstes og vinterstid. Ellers i året kan man bruke tørket lotusrot. Lotusrot er kjent for å løse opp slagg i lungene og bihulene og hjelper mot hoste.

Ingefærrot har en sterk, krydret smak og gir en varmende energi. Den er fin å bruke ved fordøyelsesproblemer og for å bedre sirkulasjon.

Daikon, som er en slags hvit reddik, er en veldig populær grønnsak i Japan og helt essensiell i det japanske kjøkken. Den har en skarp smak og er veldig fin til å løse opp og skille ut hardt slagg i kroppen. Daikon er også fin å bruke i tørket form.

Det grønne på toppen av daikon er også spiselig og gir en fin og litt salt smak til maten.

Mørke grønne bladgrønnsaker inneholder mye klorofyll, som er plantenes blodomløp. De grønne grønnsakene gir oksygen til blodet vårt og glød til huden. Det er viktig å spise grønne grønnsaker hver dag. De grønne bladgrønnsakene er fine å kutte smått ha i misosuppen rett før servering.

Shiitakesopp er en av de mest kjente sopper i det orientalske kjøkken, og nå også mulig å få tak i her hjemme.  De vokser ofte på eiketrær og er kjent for å løse opp hardt fett i kroppen. Disse soppene bidrar også til å ruske opp i stagnert energi og spente muskler. Shiitake er kjent for å senke kroppstemperaturen og for å rense blodet og beskytter mot stive årevegger og tumorer

Løk og gulrot gir en rolig energi til maten og virker beroligende. Jeg bruker nesten alltid å ha løk og gulrot i misosuppen.

Wakame, som er en sjøplante, er unik som er rik på protein, calsium, vitaminer og mineraler. Sjøplanter er essensielle for å opprettholde et sterkt og vel balansert blod. Wakame er fin å bruke i misosuppen og i te.

For å opprettholde en optimal helse bør vi balansere mat som vokser på land med dem som bokser i havet.  I havet hvor alt liv oppsto finnes en lignende komponent som er lik vårt blod. Sjøgrønnsaker inneholder jern, jod, vitaminer som A-vit, B12, C og andre næringsstoffer, og er et flott tilskudd til hele korn, bønner og grønnsaker som vokser på jorden. Fibrene i sjøgrønnsaker er mykere enn landplanter og lettere å fordøye. Hvis vi spiser litt sjøgrønnsaker hver dag, vil dette styrke kroppen og vi vil oppleve å ha mer energi.

Sjøgrønnsaker er veldig bra for å nære hud, hår og negler.

Tempura

Tempuragryte

Tempura er en spennende japansk rett, der smått oppskårede grønnsaker vendes i en pannekakedeig, og frittyrstekes i solsikkeolje eller maisolje. Det er fint å ha en egen tempuragryte med olje, som kan oppbevares med oljen i skapet. Da er det lett å sette igang å lage tempura. Blir det deigrester i oljen, kan man sile den gjennom et dørslag og ha den tilbake i gryta og oppbevare den til neste gangs bruk.

Tempuradeig

Tempuradeig (pannekakedeig) lages ved å blande speltmel eller annet mel med iskaldt vann og litt salt. Det er fint å blande inn litt finmalt maismel også. Hvorvidt man ønsker et egg i er opp til enhver. Man kan også få ferdigkjøpt tempuradeig i asiatiske butikker, men den er lett å lage. Noe av hemmeligheten er at den skal være kald og oljen varm.

Oppkuttede gulrøtter

Man kan lage tempura av alt mulig, men det er fint å bruke grønnsaker, som for eksempel en blanding av gulrøtter og daikon eller andre rotgrønnsaker. Det er også godt å lage tempura av små buketter med brokkoli eller blomkål. Stek bare litt av gangen slik at ikke oljen mister varme. Oljen bør være 7-8 cm dyp i gryta, og varmet opp til det bobler rundt spisepinnene når man putter dem i gryten. Da er oljen klar. En liten bundt med fint oppkuttede grønnsaker vendes i pannekakedeigen og legges så forsiktig opp i gryta. Den bør da straks falle til bunnen av gryta, for så deretter straks å flyte opp til overflaten igjen. Når de er brune på den ene siden, vendes de om med spisepinnene og stekes til de er brune på den andre siden. De frittyrstekte tempura legges så på et klede eller kjøkkenpapir, som kan suge opp overskuddsolje. Tempuraen skal være sprøstekt, ikke myk og gjennomtrukket med olje.



Gulrøtter stekt som tempura



Det krevet litt øvelse, men det smaker godt og gir varme nå utover høsten og vinteren, så det er verd å gjøre en liten innsats for å få det til. Tempura er fin å spise for dem som har stort behov for kjøtt, men som ønsker å redusere eller slutte med det.

Blomkålsuppe med skorsonnerrot

Blomkålsuppe

Til denne deilige og næringsrike blomkålsuppen kokte jeg opp et sellerihode, en persillerot og en løk i 3/4 liter vann, litt salt og pepper. Da grønnsakene var møre, jevnet jeg suppen med en stavmikser. Blomkålen og skorsonnerroten kokte jeg opp i en egen kjele slik at de ikke skulle koke i stykker, og tilsatte suppen til slutt.

Hvis man ønsker, kan suppen tilsettes litt fløte. Da smaker den enda bedre. Serveres med litt hakkede grønne bladgrønnsaker på toppen.

Høstjevndøgn



Høstvær på hytta


I dag er det høstjevndøgn og dag og natt er omtrent like lange over hele kloden. Solen står i senit ved ekvator. Høstjevndøgn er motstykket til vårjevndøgn.

Endringen fra varmt til kaldt vær kommer ofte plutselig. I disse overgangstider står luften litt stille, og vi er særlig utsatt for forkjølelse og infeksjoner. Da er det viktig å passe litt ekstra på og kle seg godt.

Om høsten er maten fullverdig og særlig næringsrik. Vi har grønnsaker og frukt i alle farger og fasonger.

Om høsten kan vi spise sterkere, kraftigere og tyngre mat med rikere smak. Eksempler på dette er rotgrønnsaker som rødbeter, kålrabi, skorsonnerrot og sterkere krydder.

Rotgrønnsaker

På denne tiden av året kan vi også bruke kokemetoder som tar lengre tid. Vi kan spise mer salt, krydder og olje enn om sommeren og grønnsakene kan med fordel kuttes i større biter, som gir mer varme til kroppen. Det er fint å spise retter som tar tid å lage og det er viktig å innkludere sjøgrønnsaker.

Høstens grønnsaker

Dagens fangst hos den lokale økobonde

Om høsten er maten fullmoden, fullverdig og næringsrik og vi har mange varianter å velge mellom. Det er frukt og grønnsaker i alle farger. Grønne grønnsaker som er mer tettvokste som det grønne på daikon, turnips, det grønne på gulrøtter, grønnkål og høstens frukt kan brukes rikelig om høsten.

Vi kan spise sterkere, kraftigere og tyngre mat med rikere smak. Vi har rotgrønnsaker som rødbeter, kålrabi og selleri.

Om høsten serveres også rikere og fullere porsjoner enn om sommeren, og det er mer fokus på bønnestuinger, sauterede eller frittyrstekte grønnsaker, kremete kornstuinger, moset sqash og mosede røtter, erter og annet. Grønnsaker kan kokes godt om høsten og metoder som nishime eller koking uten vann og langtids-sautering passer fint i denne sesongen. Det samme gjør kinpira gulrøtter og skorsonnerrot. Høstens retter er generelt krydret med litt mer salt og olje enn sommerens mat og vi bruker mindre rå mat om høsten enn om sommeren. Lett kokt eller presset salat passer fint til denne årstiden og en variasjon av høstens grønne bladgrønnsaker. Når det gjelder oppkutting av grønnsakene, så passer store biter best om høsten da de er mer varmende og avslapning enn små biter.

Gulrotsuppe

Gulrotsuppe

Jeg elsker mat laget av søte grønnsaker. De inneholder glutaminsyre og sunt sukker (av sammensatte sukkerarter) som skal være bra for hjernens aktiviteter.

Gulrotsuppe til fire personer:
1 løk, finhakket
500-600 g. gulrot oppkuttet
1 fed hvitløk
1 ss finhakket ingefær
6-8 dl. vann eller grønnsakskraft
(ev. 1 grønnsaksbuljongterning)
1 ts salt
ca 1 ss olivenolje

Løk, hvitløk og ingefær freses i litt olivenolje. Vann eller grønnsaksbuljong og salt tilsettes og kokes ca. 20 min eller til gulrøttene er møre. Tas så av varmen og kjøres i hurtigmikser eller jevnes med stavmikser. Suppen smakes til med salt og pepper og pyntes med litt bladgrønt eller hakket persille.

Nypesuppe til dessert



Nyper

 Nyper er fulle av C-vitaminer og inneholder også pektin, som skal være kolesterolsenkende, samt kalsium, A-vitamin mm.

Nypene er fullmodne nå i august og det er viktig å plukke dem før fuglene tar dem.

Det er et tålmodighetsarbeid å rense nyper, men det er vel verd anstrengelsen.

Rensede nyper

Nyper smaker veldig godt, både til dessert, som marmelade, i wokretter og smoothier.

Renses ved å skjære av blomsterrest og stilk. Deles deretter i to og innholdet skrapes ut med en teskje eller liten kniv. Hvis nypene ikke skal brukes rå, kan bærene legges i en plastpose i fryseren etter at de er delt i to. Når de er frosne, er det lettere å riste ut frøene.





Nypesuppe med krem


Nypesuppe til 4 personer:
500 gr rensede nyper
1 l vann
1/2 vaniljestang
ca. 2 dl hvitvin eller mirin (valgfritt)
100 g sukker eller rismalt
Saft av 1 sitron

Nypene has i en gryte sammen med vann og frøene fra vaniljestangen og kokes i 20 min, til skallene er møre. Fjern vaniljestangen og mos suppen med en stavmikser. Presses gjennom en sikt, før den helles tilbake og kokes opp med sukker/rismalt, sitron og mirin (eller hvitvin). Kokes opp og serveres lun med pisket krem eller creme fraiche. Hvis suppen blir for tykk, tynnes den ut med vann, mirin eller hvitvin.

Gresskarsuppe

Gresskar

Denne deilige gresskarsuppen lærte jeg i Amsterdam. Til 4 personer trengs 1 gresskar, 1 løk, 1 bit ingefærrot, 1 l vann, salt, pepper og litt olje.
Gresskaret renses og kuttes i små biter. Løk og ingefær skrelles/renses og hakkes smått. Løken freses i litt olivenolje. Deretter tilsettes ingefær og gresskarbitene som freses i gryten sammen med løken. Vannet tilsettes og det hele kokes i 30-40 min. Kjøres i blender (kan også bruke stavmikser) og has tilbake i gryten. Tilsett salt og pepper og evt. noen dråper sitron.


Gresskarsuppe



Gresskarsuppen serveres med hakket basilikum, persille eller forvellet brennesle. Det er også godt å servere med valnøtter i.



Lavkarbofrokost

Frokostblanding

Denne frokosten, som både er god, mettende, kalorifattig og proteinrik, lærte jeg av moren min.

Frokosten består av granateple, 0% yoghurt, kesam, cottagecheese og 1 ss havrekli.

Med denne frokosten kan jeg gå i mange timer uten mat og uten å bli sulten.

Surdeigsbrød

I dag har jeg laget surdeigsbrød. Jeg lærte av min tante Ingrid, som var husstellærer, hvordan jeg skulle lage en surdeigsstarter.
Den kan lages slik:
Skrell 3 mellomstore poteter. Del dem på midten, og kok dem møre i litt vann. Hell vannet av, men ta vare på det. Knus potetene godt og tilsett litt av vannet, 1/2 ts. sukker + rugmel - til deigen blir som en velling. Ha også i en liten løk, skåret i fire deler. Denne surdeigsstarteren skal stå ved ca. 30' i 2-3 dager. Når den bobler lett og lukter surt, er den ferdig.
Til brødet trenger du ca 1 kg mel. Det kan være en blanding av ulike melsorter, men rugmel passer bra til brød. Jeg pleier å blande hvete, rug og havre - litt avhengig av hva jeg har i skapet. Bland ca. halvparten av melet sammen med ca. 1 ss hvitt havsalt, med den ferdige surdeigsstarteren og kna godt. Ha i resten av melet og litt lunkent vann, som er varmet opp til fingervarmt på komfyren. Deigen skal være fast og fin og lett å kna.



Surdeigsbrød settes til heving


La deigen hvile i 60 min og kna godt (min. 30 min.) en gang til. Sett deigen til heving i 6-7 timer i romtemperatur og under et fuktig hånkle.

Bak ut brødene 1 eller 2 brød og sett på nytt til heving i 30-40 min.



Forvarm ovnen til 165 grader.






Ferdig stekt surdeigsbrød


Stek brødene i 50 minutter på 165 grader. Ta brødene ut av formene og stek videre i 10 min på 140 grader.

Lotus



Lotusrot

 Jeg fikk tak i lotusrot fra "Gutta på Haugen", den fine grønnsaksbutikken på St. Haugen i Oslo. Jeg måtte bestille den, men de skaffet det jeg ville ha.
Lotusroten med sine avlange indre rom, som ligner på lunger, er tradisjonelt kjent for å løse opp slim og mucus i lunger, bronkier, hals og bihuler. Dette er slim og mucus som ofte er forårsaket av egg, kylling og fett, men lotusrot er også god til å løse opp alt slags slim og belegg i kroppen. Lotusrot kan brukes i alle slags gryteretter og supper. Man kan bruke både frisk og tørket lotusrot.


Oppskåret lotusrot

 Lotusrot er tradisjonelt brukt til å løse opp stagnert fett i respirasjonsorganer, og er kjent for å være effektivt i så måte. Da er det fint å lage te av lotusrot. Bruk gjerne en ingefærkompress i 5 min først, for å aktivisere området som skal behandles. Frisk ingefær rives og varmes opp til rett under kokepunktet (NB må ikke koke), ha et hånkle i det varme vannet og vri opp og legg på direkte på området. Bare pass på at det ikke er for varmt. Det skal ikke være så varmt at man brenner seg.




Lotusfrø (tørket)

 Te av frisk lotusrot:
Lotusroten (ca 1/2 kopp lotusrot til 1 kopp vann) vaskes og rives på rivjern. Tilsett vann og kok opp. La det småkoke i 2-3 min. Tilsett noen dråper Tamari eller Shoyu eller soyasaus. Drikk teen og spis den revne lotusroten etterpå.

Det er fint å variere og eksperimentere med frisk og tørket lotusrot og lotusfrø i kosten.

Bokhvete til frokost

Hel bokhvete

En jeg kjenner sa en gang at dersom han skulle oppsøke et offentlig kontor, så måtte han leve på bokhvete i tre dager først. Det var selvsagt ment som en spøk, men det er også noe sannhet i det. Bokhvete er kjent for å gi styrke, utholdenhet og konsentrasjon. Det er ideelt dersom man skal utsette seg for store fysiske anstrengelser. Det er også bra å servere for personer som er fysisk svake. Bokhvete gir en varmende energi og sies å bidra til å styrke sirkulasjonssystemet og blodårene.

Bokhvete smaker godt i salater, supper og gryteretter og skal ikke være allergifremkallende.

En god bokhvetefrokost gir utholdenhet og styrke til å møte dagen.



Bokhvetefrokost

 Vi trenger:
2 dl hel bokhvete
1 ss olivenolje til å riste bokhveten i
6 dl vann
1 klype salt
1 ss rismalt
1/2 eple
1 ss rosiner
1 ss hakkede nøtter
Evt. kanel
Rist først bokhveten med med litt olje i gryten. Tilsett vannet og salt og kok kraftig i 1 min. Sett kjelen over på lav varme og la den stå å småkoke i 15 min. Skjær opp eplet i småbiter og kok dette sammen med bokhveten. Tilsett rosinene og de hakkede nøttene. Hvis ønskelig kan også kanel tilsettes.
Velbekomme!

Ristet hel havre - godt som snacks

Ristet hel havre

Ha litt olje i pannen, akkurat nok til at bunnen er dekket. Ha en kopp med hel havre oppi pannen og rist til kornene er lett å tygge. Ha i 1 ss Tamari eller Shoyu eller soyasaus. Dette er veldig godt som snacks og ikke minst er det sundt.

Man også bruke hel rug, hel bygg, hel spelt og hel hvete.

I tillegg til at hele korn er en god kilde til komplekse karbohydrater og gir god utholdenhet, sies det at havre også er forbundet med det koleriske temperament. Ifølge denne teorien vil de forskjellige kornslags egenskaper kunne hjelpe oss til å komme i balanse hvis et enkelt temperament blir for toneangivende. Havre vil f.eks. kunne hjelpe melankolikeren til å få litt mer ild (havre gjør hesten fyrrig). Omvendt vil kolerikeren kunne dempes ned av hvete, som er forbundet med det melankolske temperament og rug, som er forbundet med det flegmatiske temperament. Bygg er derimot forbundet med det sangvinske temperament.

Brunet grisetang

Grisetang

Ta tangen tidlig om våren når planten er ung og delikat, før fruktlegemene er kommet. Vask den godt i kaldt vann og skjær den i passende lengder.

Bruk 4 dl fersk, ung tang
Olivenolje til steking
4 ss Shoyu eller soyasaus
Tangen dampes først til den er mør. Deretter brunes den raskt i litt olje og shoyu eller soyasaus tilsettes til slutt. Krydres etter smak og serveres varm.

Navnet grisetang sikter til bruken av tangen som grisefôr. Fra gammel tid har grisetangen vært innsamlet og brukt som dyrefôr og som gjødsel i hagebruk og økologisk landbruk. Grisetang er særlig verdifullt på grunn av at det inneholder mange sporstoffer.

Kirsebæris og caffelatte

Kirsebæris med honningmarinerte stemorsblomster

På en varm sommerdag kan det være godt med hjemmelaget kirsebæris laget av kirsebær og mandelmelk, toppet med honningmarinerte stemorsblomster og sitronmelisse.

Til 2 personer trenges:
190 g frosne bær
3/4 dl kjøleskapkald mandelmelk
1 ss rismalt eller honning
Sitronmelisseblader (valgfritt)
Honningmarinerte stemorsblomster (valgfritt)

Ha bær, rismalt og mandelmelk i hurtigmikser og kjør til en jevn konsistens. Has i ismaskin i 5-10 min eller i fryseren. Pyntes med sitronmelisseblader og honningmarinerte stemor.

Som de første i verden har norske forskere kartlagt det totale innhold av antioksidanter i mange typer matvarer og funnet at bær er langt sunnere enn man har vært klar over. Kirsebær inneholder særlig vitaminene A, B og C.

Stemorsblomst har vært brukt som universalmiddel mot mange sykdommer, særlig har den vært kjent for sine egenskaper mot hudsykdommer. I tillegg har den vært brukt mot bl.a.bronkitt og infeksjoner.

Oppskrift på mandelmelk:
125 g mandler
8 dl vann
Mandlene legges i vann om kvelden og kjøres i hurtigmikser neste morgen. Siles gjennom et fint klede. Jeg pleier å bytte vann, men det er mange som bruker bløtleggingsvannet. Mandelmelken settes til avkjøling i kjøleskapet.



Caffelatte av Yannoh-kornkaffe og mandelmelk

 Oppskrift på caffelatte:
1 kopp mandelmelk
1 ts instant Yannoh kaffe eller annen kornkaffe
Varm opp mandelmelk og Yannohkaffe og bruk en liten baristavisp til å skumme opp blandingen.

Shiitakesopp

Tørket shiitakesopp

Shiitakesopp er tradisjonelt blitt brukt til å senke feber, til å behandle for høyt kolesterol, forkjølelse og influensa. De senere årene har det vært gjort flere vitenskapelige studier, bl.a. ved the National Cancer Center Research Institute i Tokyo, for å se om shiitakesoppen har noen effekt i kreftbehandling. Ut fra disse studier har man funnet stoffet lentinan, som har vist seg å være effektiv i behandlingen av mange krefttyper.

Shiitakesoppens mange gode egenskaper stopper ikke der. Den skal også hjelpe ved hepatitt og hiv/aids.Shiitake skal videre hjelpe mot plakk på tennene og den skal beskytte leveren.
Shiitake kan brukes i misosuppe, gryteretter, som pålegg og som te. Vær forsiktig med å bruke mer enn 1 shiitakesopp pr. person, da den som nevnt senker kroppstemperaturen og man kan begynne å fryse - med mindre det er nettopp en slik effekt man ønsker på en varm sommerdag.
Slik lages shiitake te:
1 shiitakesopp legges i 1 kopp vann i 20-30 min
Hakk opp shiitakesoppen (fjern det ytterste harde stykket av stilken)
Kok opp i det samme vannet som shiitakesoppen var bløtlagt i sammen med shiitakesoppen
Senk temperaturen og la det småkoke i 10 - 15 min
Tilsett 1 klype hvitt havsalt eller noen dråper Tamari eller Shoyu saus (eller soyasaus)
Drikkes varm. Shiitakesoppbitene i koppen spises til slutt

Til små barn skal man ikke tilsette salt eller noe annet.

Gomasio - det naturlige Alka Seltzer





Sesamfrø ristes i tørr panne

.



 Gomasio, eller sesamsalt, er både et krydder og en medisin med en kraftig syrenøytraliserende effekt, som er mange ganger mer effektivt enn Alka selzer. Ta 1/2 ts på håndbaken og slikk det i deg. Hold det i munnen litt før du svelger. Gomasio styrker fordøyelsen og øker øyeblikkelig energinivået.

Vi kan bruke både gule og sorte sesamfrø til å lage Gomasio.

Gomasio lages ved å riste 10 ss sesamfrø i tørr panne og 1 ss havsalt. Deretter knuses dette i en morter eller en kaffekvern. I Japan bruker de mer salt i blandingen, som 4 ss sesamfrø til 1 ss havsalt, men denne blandingen krever mye fysisk aktivitet og fører til økt behov for væske.

Sorte sesamfrø ristes i tørr panne



Gomasio er kjempegodt som krydder, bl.a. i dressinger og annen mat. Gomasio kan oppbevares i lufttett beholder i14 dager før det blir harskt.

Gomasio



















Løvetann er både ugress og medisin

Løvetann lagt på eplesidereddik

Nå er det virkelig mye løvetann ute, og den er også på sitt guleste akkurat nå. For de fleste er løvetann en pest og en plage som mange ønsker å bli kvitt, men det mange ikke tenker på er at løvetann er en verdifull urtemedisin. Den har vært brukt mot hodepine, tannpine og halsbrann. Den skal være både beroligende og styrkende. Den skal også hjelpe mot reumatisme og ha gunstig effekt på bindevevet i kroppen - og dette er bare noen av de mange gode egenskaper løvetann har. Løvetann er også rik på mineraler og vitaminer.

Løvetannblader er bl.a. fine å bruke i salater og i te, og blomstene og bladene kan legges på eplesidereddik. Da er det bare å fylle opp glasset med løvetannblomster og blader, og deretter fylle opp glasset med eplesidereddik. Dette skal stå i 6 uker. Da har eddiken fått alle løvetannens gode egenskaper, og den er fin å bruke til dressinger og i mat generelt. Eddiken siles gjennom et dørslag før bruk.

Misosuppe

Misosuppe

Miso er antagelig en av de viktigste former for næring som er fremstilt av mennesker. Ved langvarig fermentering av korn, soyabønner og salt fremkommer fordøyelsesfremmende bakterier og enzymer, lett opptakelige proteiner og essensielle vitaminer og mineraler.

I Østen har miso vært verdsatt i århundrer, men i vesten er miso først blitt kjent etter at forhandlere av helsekost og naturlig mat på begynnelsen av 60-tallet, begynte å importere miso fra Japan. Både forbrukere og forskere har nå oppdaget de gode virkningene av miso, og mange andre enn japanere har også begynt å produsere miso. Miso er et konsentrert næringsmiddel og har derfor betydning i tider med matvaremangel og overbefolkning.

Miso ble først fremstilt i Kina for 2500 år siden fra "Chiang" (en smakstilsetning). Fermenteringsprosessen som den gang ble benyttet, var gunstig både for fordøyelse og for holdbarhet. I det 4. århundre e.Kr. ble korn, soyabønner og salt fermentert og resultatet var mi-so, som betyr smak-hals. Omreisende munker brakte produktet videre til Japan der misoen ble høyt verdatt og umiddelbart akseptert av munkene, samuraiene og folk fra de høyere samfunnslag. Senere ble miso også populært blant vanlige folk, og er idag en verdifull del av japansk kokekunst.

Kombinasjonen av soyabønner og korn i miso fremstiller et høyt anvennelig og fullverdig protein, med et balansert innhold av aminosyrer. Miso fremskynder veksten av sunn bakteriekultur i tarmene. Miso er konsentrert næring og en daglig porsjon misosuppe er styrkende og gjør kroppen motstandsdyktig mot infeksjoner.

Oppskrift på misosuppe til 1 person:
Kok opp ca 3  dl vann
Kutt opp litt løk og ha i vannet
Kutt opp 1/2 gulrot og ha i
Kutt opp litt stangselleri eller andre grønnsaker og ha i
Ha i 1 klype wakame (tang fås i helsekosten)
La dette koke til grønnsakene er møre
Ta kjelen av varmen, og press 1 ts miso (fås kjøpt i helsekosten) gjennom et dørslag og opp i suppen, og suppen er klar til servering. Pynt med noe grønt på toppen.
NB suppen skal ikke koke etter at miso er tilsatt da det kan drepe de gode bakteriene i misoen.

Umeboshiplommer



Umeboshiplommer



Umeboshiplommer har en spesiell smaks- og duftkombinasjon av surt og salt. De kan ligne litt på aprikoser, men er en japansk spesialitet som vokser i de nordligere og kaldere strøk av Japan. Treet har nydelige hvite blomster og blomstrer tidlig på våren. Frukten høstes tidlig på sommeren, når den er veldig syrlig. Spises den rå da, blir man syk. Plommene blir deretter gjæret med havsalt og spesielle enzymer og bakterier i ett år eller mer. Nå er de ikke lenger giftige, men derimot en sterk og effektiv medisin. De kan lege kvalme og reisesyke svært effektivt, og avgifte kroppen hvis man har spist dårlig mat. I tillegg kan en umeboshiplomme raskt hjelpe en person som er i alvorlig sjokk. Når man er i sjokk, blir blodet surt. Plommene, som er veldig basiske, nøytraliserer raskt det sure blodet. Jeg har alltid et par slike umeboshiplommer i et miniatyrglass i vesken min som nødmedisin. De kan puttes direkte i munnen og holdes der til de er løset opp. Deretter kan man suge på stenen og også knekke stenen og spise kjernen, som ligger inni stenen. Umeboshiplommer kan erstatte salt, miso eller tamari i mange oppskrifter. Etterhvert som plommene blir eldre, blir de mindre salte og skarpe. Vanligvis blir de syltet eller hermetisert sammen med shisoblader. Umeboshiplommene er som regel røde, men de vi får kjøpt i helsekosten i Norge er ofte mer grå på farge.

Umeboshiplommer

Umeboshiplommer kan blandes i ris eller korn eller som kjerne i risboller.
Det er fint å spise en umeboshiplomme daglig i en uke eller 10 dager før man reiser til et land med ukjente og lumske sykdommer. Insekter og lignende liker ikke så godt det basiske blodet som kroppen har fått når man har spist umeboshiplommer.
Jeg kjenner også flere som har kurert seg for alvorlig diaré ved å spise en umeboshiplomme daglig i en uke.

Rotsuppe og salat til lunch

Rotsuppe.

Like deler (ca 3 dl av hver) av sellerirot, persillerot og pastinakk kuttes opp og kokes i  ca 5 dl vann og 1 ts hvitt havsalt. Kokes 30-40 min til mørt og kjøres i blender til en jevn suppe. Blandingen helles tilbake i kjelen og kokes opp med 1 ss gjærfri grønnsaksbuljong. Suppen bør stå en stund (min. 30 min) så smaken får "satt seg". Smakes til med 1 ss hvit miso før servering.

Pastinakk er i slekt med fennikkel, persille, selleri og gulrot. Roten inneholder bl.a. inulin og rikelig med proteiner og mineraler.
Persillerot inneholder bl.a. mye jern, kalium og vitaminene A og C.
Sellerirot er bl.a. rik på B-vitaminet folat, som er viktig for dannelsen av hvite blodceller og normalt DNA.

Salat av sorte bønner.

Sorte bønner legges i vann over natten og
kokes 45 min i trykkoker eller 1,5 time i vanlig kjele. Et frimerkestort stykke kombu has i kjelen sammen med bønnene.

Salaten inneholder, foruten sorte bønner, stangselleri, ruccolasalat, rødløk, valnøtter, alfalfaspirer og friske granskudd.

Dressing er laget av olivenolje, sitron, honning, rosa salt, pepper og knust hvitløk.

Sorte bønner er ifølge makrobiotisk tradisjon varmende og løser opp kramper. Sorte bønner er bra å spise for nyrer, blære og de reproduktive organer.

Valnøtter inneholder proteiner, essensielle fettsyrer, sink og andre sporstoffer.

Grønne bladgrønnsaker er fulle av vitaminer og mineraler, bra for ansiktsfargen (complexion) og viktig å spise hver dag.

Granskudd er fulle av eteriske oljer, mineraler, karoten og C-vitaminer.

Granskudd

Honningfiol

Våren er tid for fioler.

Viola odorata.

Fioler er spennende blomster, som også har mange gode egenskaper. De er søte og fulle av c-vitaminer. De kan brukes i desserter, salater og som pynt på kaker og i scones.

I Frankrike og USA er det vanlig å legge dem på honning. Fyll et glass med fioler og fyll på med flytende honning.

Fioler er ifølge Urtekildens planteleksikon bl.a. avkjølende, mykgjørende, fuktende, lindrende, slimløsende, krampeløsende, blodtrykksenkende og  blodrensende. Fioler brukes i flere land som en naturlig cellegift da den sies å ha kreftbekjempende egenskaper. Den virker bl.a. på lunger, mage, bryst og fordøyelse. Se http://www.rolv.no/

La glasset med fioler og honning stå i 6 uker og sil deretter gjennom et dørslag og honningen er klar til bruk.

Kornfrokost

I dag har jeg laget en frokost av hele korn, og jeg har brukt hel havre, hel rug og hel spelt.

Jeg brukte ca 2 dl korn som jeg (i går kveld) kjørte et par runder i kaffekvern og tilsatte like mye vann som korn.

Hele korn bærer kimen til nytt liv i seg, og er fantastiske energikilder. Rug har bl.a. et høyt innhold av proteiner og er ifølge makrobiotisk tradisjon godt for leveren. Spelt, som er en urgammel kornsort, har et høyt innhold av B1 og B2, jern, kobber og sink mm. Spelt skal hjelpe mot forstoppelse, kolitt og dårlig fordøyelse. Havre sies å være beroligende og gunstig for nervesystemet. Det skal styrke skjelettet, lever og galleblære i tillegg til å gi utholdenhet.

Dette har stått og trukket inn i løpet av natten

I dag har jeg varmet opp blandingen av korn og vann med noen få korn hvitt havsalt og 1 ss rismalt. På toppen hadde jeg ristede mandler.

Det tar ikke lang tid å lage, men krever at man planlegger kvelden i forveien.

 Noe som er veldig godt, men som jeg ikke hadde i dag, er å kutte opp et halvt eple å ha i kornfrokosten.

Når jeg spiser denne frokosten, kan jeg gå en hel dag uten å bli sulten. Frokosten forbrenner jevnt og sakte i kroppen i mange timer, og er fantastisk å bruke foran en anstrengende dag.

Brokkolisuppe

I dag har jeg laget brokkolisuppe, som er både lett å lage og kjempegodt. Brokkoli er ifølge "Bama" supermat og en av de mest næringsrike grønnsaker vi har. Ifølge makrobiotisk tradisjon er brokkoli godt for lunger, mage og milt. Forskning viser at brokkoli kan redusere risiko for kreft (Kilde: D.T.Verhoeven et al. "Epidemiological Studies on Brassica Vegetables and Cancer Risk". Cancer Epidemiology Biomarkers Prevention, 1996).
For å lage suppe kuttet jeg opp brokkoli og kokte dette opp med ca 6 dl. vann og lot dette småkoke i 7-8 min. Deretter kjørte det i blenderen. Så hadde jeg det tilbake i kjelen og kokte dette opp med 1 ss gjærfri grønsaksbuljong, salt og pepper.

Jeg hadde også presset hvitløk i suppen. Så skrudde jeg ned varmen og lot den stå og hvile et par timer. Det er viktig å la suppen stå og hvile før servering slik at smakene får "satt seg". Det eneste som gjenstår er da å varme opp og tilsette litt hvit miso eller fløte eller rømme før servering.

Her servert med alfalfa spirer. Passer også fint sammen med hjemmebakt brød.