Daniels diett

Canadagåsen i ferd med å lette (r.haanes)

Jeg synes det er spennende å lese gamle historier og sagn, og det er morsomt hvis disse historier fortsatt er aktuelle og har noe å fortelle oss. Det er tilfellet med historien om profeten Daniel fra det Gamle Testamentet.

Kong Nebukadnesar, som levde 630-562 før Kristus, var en av de mest kjente herskere i Babylonia. Han var berømt for sine erobringer av bl.a. Judea og Jerusalem.

Daniel var, sammen med tre andre unge gutter, kalt til kong Nebukadnesar for å gjøre tjeneste i kongsgården. Kongen hadde befalt at guttene skulle spise ved kongens bord, men Daniel ville ikke gjøre seg uren med kongens mat og drikke og ba om å få spise grønnsaker og drikke vann. Hoffsjefen var redd for å få straff av kongen og vegret seg for å etterkomme Daniels ønske. Han sa til Daniel: Jeg frykter at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder. Daniel sa til hoffsjefen: Prøv tjenerne dine i 10 dager. Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke. Så kan du sammenligne vårt utseende med de unge guttene som spiser av kongens bord, og behandle tjenerne dine ut fra hva du da får se. Hoffsjefen hørte på dem i denne saken og prøvet dem i 10 dager. Da de 10 dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut og var sunnere enn de guttene som hadde spist ved kongens bord.

Det som er særlig spennende med dette lille sitatet fra Bibelen er at Daniel angir 10 dager. Det tar nemlig 10 dager å endre blodet eller blodplasma, så før man kan avgjøre om en spesiell diett har effekt eller ikke, bør man ha prøvet den i minimum 10 dager. Videre tar det 30 dager for kroppen å erstatte alle hvite blodlegemer, så hvis man lever 30 dager på helbredende kost, vil man kunne merke en betydelig helsemessig bedring. Hvis man lever 4 måneder på helbredende diett vil man kunne oppleve store endringer i helsetilstanden. Kroppen bruker nemlig 130 dager på å erstatte alle røde blodlegemer.

Start dagen med misosuppe

Når jeg lager mat, tenker jeg på at hver rett og hver ingrediens skal ha en hensikt. Det er veldig fint å starte dagen med en kopp misosuppe og en skål med ett eller annet kornprodukt, for eksempel hirsegrøt med gresskar.

Miso er en godt bevart hemmelighet og en av de beste medisiner vi har. Den nøytraliserer giftstoffer i tarmene og gir en generell basisk tilstand i kroppen, noe som hjelper oss til å motstå infeksjoner, som ofte forutsetter en sur og ikke basisk tilstand i kroppen. Svak allmenntilstand forårsakes ofte av mangel på vitaminer og for mye syre i kroppen.

Miso er en pasta av bønner, ris eller byggkorn, som tradisjonelt fremstilles ved langtidsgjæring av en av disse ingredienser sammen med salt.

En av de store fordelene med miso er at den kombinerer levende bakterier med enzymer som stimulerer fordøyelsen sammen med store kvanta proteiner, vitaminer og mineraler som lett opptas i kroppen. 

Misosuppe er meget styrkende og fint å spise før store anstrengelser, som for eksempel røntgenundersøkelser, strålebehandling og cellegiftbehandlinger. Miso kan også dempe frykt for noe en skal igjennom.

I Japan, som er et av de landene hvor folk lever lengst i hele verden, er det vanlig å spise misosuppe hver dag og ofte flere ganger daglig. I 1967 skrev den japanske legen dr. Akizuki om hvordan han kurerte pasienter fra Nagasakibomben ved bl.a. å spise misosuppe.

Det er generelt fint å spise suppe som gir varme og energi til hele kroppen. Dette minsker stresset i kroppen som ikke trenger å jobbe så hardt.

Suppe er gull for hud, hår og negler fordi den bringer fukt og næring dypt inn i kroppen og ut i alle ekstremiteter. Og ikke minst bringer suppe næring raskt til vitale organer som nyrer, lever og tarm. Miso er også en av de beste midler mot alderens nedbrytning.

I suppen bruker jeg ulike grønnsaker, alt etter hva jeg føler jeg trenger eller har lyst på.

Skorsonnerrot er den mest yang grønnsak vi har. Den gir en veldig sterk energi og er en grønnsak som er fin å bruke når vi trenger mat som er styrkende.

Lotusrot er en av de mest verdifulle grønnsaker vi har. Dette er røtter til en vannlilje som vokser i stille gjørmevann og den er friskest senhøstes og vinterstid. Ellers i året kan man bruke tørket lotusrot. Lotusrot er kjent for å løse opp slagg i lungene og bihulene og hjelper mot hoste.

Ingefærrot har en sterk, krydret smak og gir en varmende energi. Den er fin å bruke ved fordøyelsesproblemer og for å bedre sirkulasjon.

Daikon, som er en slags hvit reddik, er en veldig populær grønnsak i Japan og helt essensiell i det japanske kjøkken. Den har en skarp smak og er veldig fin til å løse opp og skille ut hardt slagg i kroppen. Daikon er også fin å bruke i tørket form.

Det grønne på toppen av daikon er også spiselig og gir en fin og litt salt smak til maten.

Mørke grønne bladgrønnsaker inneholder mye klorofyll, som er plantenes blodomløp. De grønne grønnsakene gir oksygen til blodet vårt og glød til huden. Det er viktig å spise grønne grønnsaker hver dag. De grønne bladgrønnsakene er fine å kutte smått ha i misosuppen rett før servering.

Shiitakesopp er en av de mest kjente sopper i det orientalske kjøkken, og nå også mulig å få tak i her hjemme.  De vokser ofte på eiketrær og er kjent for å løse opp hardt fett i kroppen. Disse soppene bidrar også til å ruske opp i stagnert energi og spente muskler. Shiitake er kjent for å senke kroppstemperaturen og for å rense blodet og beskytter mot stive årevegger og tumorer

Løk og gulrot gir en rolig energi til maten og virker beroligende. Jeg bruker nesten alltid å ha løk og gulrot i misosuppen.

Wakame, som er en sjøplante, er unik som er rik på protein, calsium, vitaminer og mineraler. Sjøplanter er essensielle for å opprettholde et sterkt og vel balansert blod. Wakame er fin å bruke i misosuppen og i te.

For å opprettholde en optimal helse bør vi balansere mat som vokser på land med dem som bokser i havet.  I havet hvor alt liv oppsto finnes en lignende komponent som er lik vårt blod. Sjøgrønnsaker inneholder jern, jod, vitaminer som A-vit, B12, C og andre næringsstoffer, og er et flott tilskudd til hele korn, bønner og grønnsaker som vokser på jorden. Fibrene i sjøgrønnsaker er mykere enn landplanter og lettere å fordøye. Hvis vi spiser litt sjøgrønnsaker hver dag, vil dette styrke kroppen og vi vil oppleve å ha mer energi.

Sjøgrønnsaker er veldig bra for å nære hud, hår og negler.

Tempura

Tempuragryte

Tempura er en spennende japansk rett, der smått oppskårede grønnsaker vendes i en pannekakedeig, og frittyrstekes i solsikkeolje eller maisolje. Det er fint å ha en egen tempuragryte med olje, som kan oppbevares med oljen i skapet. Da er det lett å sette igang å lage tempura. Blir det deigrester i oljen, kan man sile den gjennom et dørslag og ha den tilbake i gryta og oppbevare den til neste gangs bruk.

Tempuradeig

Tempuradeig (pannekakedeig) lages ved å blande speltmel eller annet mel med iskaldt vann og litt salt. Det er fint å blande inn litt finmalt maismel også. Hvorvidt man ønsker et egg i er opp til enhver. Man kan også få ferdigkjøpt tempuradeig i asiatiske butikker, men den er lett å lage. Noe av hemmeligheten er at den skal være kald og oljen varm.

Oppkuttede gulrøtter

Man kan lage tempura av alt mulig, men det er fint å bruke grønnsaker, som for eksempel en blanding av gulrøtter og daikon eller andre rotgrønnsaker. Det er også godt å lage tempura av små buketter med brokkoli eller blomkål. Stek bare litt av gangen slik at ikke oljen mister varme. Oljen bør være 7-8 cm dyp i gryta, og varmet opp til det bobler rundt spisepinnene når man putter dem i gryten. Da er oljen klar. En liten bundt med fint oppkuttede grønnsaker vendes i pannekakedeigen og legges så forsiktig opp i gryta. Den bør da straks falle til bunnen av gryta, for så deretter straks å flyte opp til overflaten igjen. Når de er brune på den ene siden, vendes de om med spisepinnene og stekes til de er brune på den andre siden. De frittyrstekte tempura legges så på et klede eller kjøkkenpapir, som kan suge opp overskuddsolje. Tempuraen skal være sprøstekt, ikke myk og gjennomtrukket med olje.



Gulrøtter stekt som tempura



Det krevet litt øvelse, men det smaker godt og gir varme nå utover høsten og vinteren, så det er verd å gjøre en liten innsats for å få det til. Tempura er fin å spise for dem som har stort behov for kjøtt, men som ønsker å redusere eller slutte med det.