Vigdis Angell forteller her om hvordan hun holder leddgikt i sjakk ved hjelp av kosten:
MIN BAKGRUNN
Som barn var jeg mye syk, halsbetennelser i fleng, mye
eksem, og sommeren da jeg var 11 ½ brøt både mitt medfødte lymfeødem og
leddgikten ut samtidig. Når jeg ser tilbake på hva jeg spiste syns jeg ikke det
er så merkelig at jeg fikk leddgikt.
Jeg var ekstremt kresen, og brød med hvitost var
hovednæringen, til middag kjøtt uten poteter og med så få grønnsaker jeg kunne
slippe unna å spise, og så kaker og søtsaker. Frukt likte jeg, så det ble også
spist.
Min sykepleiemor tok meg med til lege etter lege, og
jeg fikk mye medisiner, men ble ikke bedre.
Så da jeg var 12-13 år jeg så intenst lei av alt
sammen, ikke minst eksemet som det hele tiden gikk betennelser i, at jeg var
helt desperat. En natt sa jeg bare til Gud/universet at nå orker jeg ikke mer,
hva skal jeg gjøre for å bli frisk? Den natten drømte jeg at jeg hørte en stemme
som sa hva jeg skulle gjøre: - og det
var å spise helt annerledes, slutte å spise kjøtt og spise masse grønnsaker. Så
jeg våknet og fortalte min mor at nå skulle jeg slutte å spise kjøtt, og det
gjorde jeg.
Jeg gikk på biblioteket og spurte etter bøker, og
skjønte at dette kostholdet het vegetarisk, noe jeg aldri hadde hørt om. Etter
få måneder var jeg merkbart bedre, eksemet forsvant, leddgikten ble bedre, men
ikke helt borte. Kostholdet var langt fra optimalt, jeg spiste mye rå gulrot og
kålrot, og litt kål, og så grønnsaksuppe med de samme grønnsakene pluss purre
og løk, for det var det jeg likte. I tillegg til bær og masse plommer og epler
om høsten. Brød fortsatte jeg å spise sammen med ost, men med grønnsaker i
tillegg. Men jeg spirte også hvete og karse, og prøvde ut diverse bønner.
Jeg prøvde meg fram og leste mange forskjellige
teorier om kost, og prøvde ut masse ulike måter å spise på, som det
antroposofiske om å spise grønnsaker som vokser over og under bakken i samme
måltid. Tok litt fra alt, etter hva jeg syntes hørtes fornuftig ut, og hva jeg
kunne like å spise, og så sjekket jeg ut hva det gjorde med kroppen min.
Først da jeg fant ut om syre- og basedannende kost fikk jeg full effekt. Når vi fordøyer
maten vil sluttproduktet være mer eller mindre basisk eller surt. Sitron gir et
baseoverskudd mens sukker gir et syreoverskudd, så det har ingenting med smaken
å gjøre. Og for å ha det bra er det viktig at kroppen er mest mulig basisk, dvs
at kosten bør bestå av mer basedannende enn syredannende mat. Jeg tenker på det
som et regnskap, det må være nok basedannende mat til at det blir overskudd på
kontoen. Blir det for mye syre, blir det overtrekk – og det gjør vondt. Jeg
kjenner det på kroppen, og spesielt fingrene om morgenen hvordan ståa er. Er
det noen litt stive og vonde ledd i en finger eller to er det ikke nok base. Og
da må jeg sørge for å få i meg ekstra mye base de neste par dagene.
Basiske matvarer er enkelt sagt frukt og grønnsaker,
mens korn og belgfrukter er mer syredannende. Det mest syredannende er
animalske produkter. Det fins tabeller over de enkelte matvarene, en enkel
oversikt er her http://www.bmhelse.no/syrebase-balanse/syrebase-liste
Man skal ikke unngå å spise all syredannende mat, de
inneholder viktige og nødvendige næringsstoffer, poenget er balanse.
DETTE SPISER JEG
Hva jeg spiser i løpet av en dag varier i forhold
til årstider, lyst og form. Jeg pleier alltid å starte med et shot aloe vera
jus, veldig basisk, og så er et med til å holde slimhinnene i tarmene sunne og
friske sånn at gode næringsstoffer kan tas opp.
Jeg bruker også vannkefir, som jeg lager selv og drikker daglig, for å
få probiotika, spesielt når jeg ikke har melkesyregjærede grønnsaker. Misosuppe
spiser jeg mest om vinteren.
Det jeg spiser til frokost avhenger av formen, hva
jeg har spist dagen før og været. Om jeg kjenner at jeg trenger mer base
drikker jeg en halv presset sitron i et glass vann og lar det gå en 20
minutter. På vinteren spiser jeg ofte grøt (hirse, havre, bokhvete, ris…) laget
på vann og/eller mandelmelk eller annen
plantemelk, og gjerne med frosne blåbær tilsatt den siste koketiden. Eller et
revet eple om det er sesong for norske epler. Har jeg en rest suppe fra dagen
før så kan det også bli til frokost. Om sommeren kan det bli chiagrøt (chiafrø
lagt i mandelmelk over natten i kjøleskapet, servert med bær) eller en smoothie
med bær og frø og plantemelk. Er det veldig varmt kan det også bare bli frukt
og bær.
I løpet av
formiddagen spiser jeg litt frukt, om høsten norske epler eller plommer,
mandariner i adventstiden, appelsiner rett over nyttår når de er på det beste,
gjerne med litt bløtlagte nøtter ved siden av. Når det nærmer seg våren syns
jeg frukten er for gammel, den frister ikke, så da kan det heller blir litt
grønnsaker, en gulrot i staver med litt blomkål for eksempel.
Til lunsj kan det bli middagsrester fra dagen før
eller godt surdeigsbrød med pålegg, og litt råkost eller salat, alt etter
årstiden.
Til middag er det alltid en god del grønnsaker, i en
suppe, eller en gryte, stort sett med brune ris, kokt korn eller hirse. Har
ofte med linser eller kikerter/bønner. Spiser som regel litt rått først. Elsker
melkesyregjærede grønnsaker, og lager opp sauerkraut (surkål) og andre
grønnsaker om høsten og spiser av det så lenge lageret holder. Jeg er veldig
glad i grønnkål, og om høsten og vinteren spiser jeg mye av det. Potet er en
annen ting det blir en del av, en del middager består av potetmos laget med
plantemelk, masse grønnkål som er dampet og som får et dasj tamari, og så stekt
løk og sopp.
Til kvelds kan det bli brød og pålegg (mandelpostei,
hummus, bønnepostei, pesto og tomat….) med grønnsakstaver, eller grov
tortillalefse med fyll, såkalt wraps. Jeg kan også pakke brune ris og
grønnsaker i noriflak og spise det som sushi. Det kan også bli en supperest,
spesielt hvis været er surt og ufyselig.
På sommeren og tidlig høst kan det bli grønnsaker
med dipp, for eksempel hummus av ulike slag, nøtte- dipp, avokado-dipp osv. Om
våren lager jeg spirer, da lengter jeg etter frisk mat. Og så fort det blir
brennesle så blir det suppe, løvetannblader ryker i salaten, likedan
skvallerkål, bjørkeblader, ramsløk, granskudd osv.
Jeg plukker og tørker mye brennesle som brukes til
te i løpet av vinteren, det hives oppi supper og andre retter, og i brød og
scones.
I den kalde årstiden bruker jeg også mye ingefær, i
maten og som te. Jeg blender ingefærrot med litt vann, siler det og har det i
en flaske i kjøleskapet, og så kommer det en skvett opp i: litt av hvert. Da
slipper jeg å skrelle, og har det alltid tilgjengelig. Gurkemeie bruker jeg når
jeg koker ris, i supper og gryteretter fordi det er betennelsesdempende.
Jeg tenker at hovedvekten av det jeg spiser bør være
basisk, helst ca 70 prosent, men om det ikke blir sånn en dag, for eksempel om det
har vært nybakt brød og jeg har spist for mye av det og for lite grønnsaker, så
tar jeg det igjen neste dag med nesten bare grønnsaker. Kan også ta noen dager med basete, og hvis det
virkelig røyner på så blender jeg grønnsaker til tynn suppe sånn at jeg får i
meg litt mengder av dem. Kan også drikke juice, men det er ikke så ofte, for
jeg tror på å spise fibrene også. Om jeg lager juice så prøver jeg å spise
pulpen i andre retter, evt har den i brøddeigen, for eksempel
gulrotrundstykker.
Og så tenker jeg at om jeg holder meg til bra kost
80 % av tiden, så klarer kroppen å håndtere litt utskeielser så lenge jeg ikke
er syk. Jeg unngår hvetemel og mest mulig av fabrikkproduserte matvarer, er
forsiktig med soya, og unaturlig fett. Og så tenker jeg på at stress,
bekymringer og for lite søvn også er syredannende og ikke bra for helsen. Og at
bevegelse, frisk luft og det å være i naturen er helsebringende.
Etter over 30 år på mer eller mindre vegetarisk kost
(mens jeg bodde på Færøyene spiste jeg litt fisk av og til, når jeg ble bedt
bort på middag), i perioder vegansk, så har jeg klart å holde leddgikten i
sjakk. Går til kontroller av og til, for eksempel når jeg flytter, og den nye
legen får journalen min og vil at ting skal sjekkes. Og undersøkelser viser at
jeg klarer å holde meg frisk via kosten, det er ikke skader på leddene, jeg har
god bevegelighet og gode blodverdier.
UNDERSØKELSER
Det er gjort mange undersøkelser på revmatiske
sykdommer og kosthold, og det er dokumentert effekt. En av de mer spennende
forklaringene på årsaken fant jeg i Kinastudien (Kinastudien T. Colin Capmpbell og Thomas M. Campbell) . Det har
lenge vært kjent at forekomsten av autoimmune sykdommer øker med avstanden fra
ekvator, og det har vært koblet til bla mindre D-vitamin. Når huden utsettes
for sollys dannes det D-vitamin, og dette vitaminet må aktiveres i nyrene for å
produsere en form som kan bidra med å undertrykke utviklingen av autoimmune
sykdommer. Denne aktiveringen kan hemmes av mat med et høyt innhold av kalsium
og av syreproduserende animalske proteiner, som kumelk. Med tanke på mitt
osteinntak forklare det mye. En liten ost inneholder 12 – 15 liter melk, det er
bare vann og myse som er fjernet. Dessverre
vet alt for få leger og pasienter om kostholdets betydning, og det blir brukt
mye medisiner med til dels svært alvorlige bivirkninger i stedet.
Jeg har det aller best på et vegansk kosthold, og
det er sånn jeg spiser nå. Kombinert med vill mat og krydder, som gurkemeie og
ingefærrot, holder det meg frisk og symptomfri. Jeg spiser i hovedsak økologisk og i tråd med
årstidene, og helst nærprodusert mat– for meg er det selvsagt at jo mindre
sprøytemidler og giftstoffer jo bedre, og nyhøstet mat er bedre enn gammel som
har reist halve jordkloden. Men ingenting må bli fanatisk, det er sluttsummen
som teller, og kroppen er klok og sier ifra, og små utskeielser kan da fort
rettes opp på. Sjelen skal også ha sitt J
