lørdag 17. januar 2015

Har vi ytringsfrihet i Norge?

Rotgrønnsaker

Etter at jeg hadde skrevet mitt forrige blogginnlegg om «naturlig kreftbehandling med mat» og lagt ut en link til siden på en lukket facebook-gruppe for brystkreftrammede, fikk jeg noen positive, men flere sinte og til dels ganske aggressive tilbakemeldinger. Til slutt ble tråden slettet fra facebook-siden.
 
Det er virkelig ikke lov i Norge å si at maten kan ha en betydning for helbredelse av kreft, selv om det nå etter hvert er nokså mye forskning som støtter et slikt utsagn. For meg har denne kunnskapen vært avgjørende for at jeg er frisk i dag og jeg ble veldig glad da jeg selv kom over den. Jeg sier ikke at det er lett å følge et til dels strengt kostholds regime, og jeg strever selv mange ganger, men når man tenker på alternativet, synes jeg ikke valget blir så vanskelig. Det er jo ikke det at jeg aldri unner meg mat som jeg vet er direkte skadelig, men jeg kan vurdere om jeg tror kroppen klarer å håndtere den ekstra belastning dette er. Er jeg frisk skal den klare en god del, men er jeg syk, klarer den det ikke så godt og jeg må hjelpe den ved å ikke overbelaste systemet.

Jeg har flere ganger lurt på hvorfor folk blir så sinte når noen sier at det kan være andre ting enn konvensjonell behandling med cellegift, stråler og hormoner som kan hjelpe en som har kreft. Jeg råder selvsagt ikke noen til å kutte ut konvensjonell behandling selv om man vet lite om dens langtidsbivirkninger som hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, tretthet eller fatigue, med mer. Det er forbudt å råde noen til å gjøre noe annet enn det legen anbefaler. Jeg sier bare at det kan hjelpe å kutte ut visse matvarer og spise andre matvarer (også selv om man får konvensjonell behandling). I tillegg til at det kan hjelpe og bremse på selve sykdomsutviklingen, er det tilfredsstillende å kunne gjøre noe selv når man er syk. Det gir en liksom litt kontroll over situasjonen. Men det er altså mange mennesker i Norge som blir rasende når noen antyder noe slikt.

Kan det være at man tenker at dersom maten har en betydning, så er man også delvis skyld i den tilstand man er i? Det er det selvsagt ikke noe hold i. Vi vet at noen tåler nesten hva som helst uten å bli syke, mens andre er mer sårbare. Årsaker til kreft er mangefasetterte og ingen er selvsagt skyld i at de blir syke. Jeg synes også det er en menneskerett å avvise slik kunnskap eller velge den bort om man ønsker det, men hvorfor skal man passe på at ingen andre får tilgang til denne kunnskapen?

Vi er i Norge raske til å kritisere andre steder i verden der det er sensur på ytringer, men er vi så mye bedre selv? Det er noen som har hevd på sannheten omkring kreft og hvis andre drister seg til å tenke i noen andre baner, så er det rett og slett farlig. Så hvorfor skal jeg utsette meg for dette? Burde jeg ikke være fornøyd med å klare å holde meg selv frisk og utover det skjerme meg for usaklige og aggressive angrep? Jo, det burde jeg selvsagt, men det har noe med samvittighet å gjøre også. Jeg har en kunnskap som jeg vet kan hjelpe andre. Da kan jeg ikke la vær å forsøke å dele den med andre. Det er greit at noen avviser den, men at de samme som avviser den i tillegg passer på at andre igjen som kanskje kunne hatt nytte av slik kunnskap ikke skal få den! Det er det jeg reagerer på.

 

 

torsdag 1. januar 2015

Naturlig behandling av kreft

Etter noen dager med julemat føler jeg for å komme "på sporet" igjen og spise sunn mat. Er vi friske klarer kroppen som regel å justere seg selv, men fortsetter vi å pøse på med usunn og fet mat, er det fare for at systemet kan bryte sammen.

Hippokrates skrev i 'Menneskets natur': "Sykdommer som skyldes at pasienten spiser for mye, behandles ved faste; sykdommer som skyldes underernæring, behandles med at man spiser mer. Sykdommer som skyldes anstrengelser, behandles ved hvile; sykdommer som skyldes dorskhet, behandles ved anstrengelser. Kort sagt: Legen  bør behandle sykdommer ved å bruke prinsippet om at det er det motsatte av sykdommens årsak som helbreder - alt i henhold til sykdommens form, i hvilken årstid den forekommer og hvilken aldersgruppe den rammer. Anspenthet møtes således med avslapning og omvendt. Det er dette som vil virke mest lindrende for pasienten, og for meg ser dette ut til å være det helbredende prinsipp."

Dette prinsipp er gradvis blitt borte i den vestlige medisinen i løpet av de siste 2500 årene, samtidig som det blir fokusert på mindre og mindre fragmenter av virkeligheten. Cellulære fragmenter blir brutt ned i stadig mindre bestanddeler og noe av helheten forsvinner på bekostning av den stadige fokuseringen på mindre og mindre detaljer som klassififiserer sykdommene inn i tusenvis av undergrupper og symptomer uten innbyrdes forbindelse.

Sykdommer blir ikke lenger betraktet som deler av helheter - innen større systemer. Hvis vi betrakter sykdommen som kroppens justering av en ubalanse, kan vi samtidig prøve å forstå hva som skal til for å oppheve ubalansen.

Straks et mer naturlig og bedre avbalansert forhold er opprettet og stabilisert, trenger ikke kroppen lenger å samle giftoverskudd i form av kreft.

Kreft er en overskuddssykdom og en person med kreft bør være forsiktig og ikke spise for mye.
Noe som er særlig viktig for en person med kreft er å tygge maten virkelig godt, minst 50 og helst 100 ganger, helt til maten blir flytende. Maten må være gjennomblandet med spytt for på den måten utsondres et viktig enzym i munnen, et enzym som har avgjørende betydning for fordøyelsen.

Det er også vktig å ikke spise de siste tre timer før man legger seg om kvelden. Den maten man spiser rett før man legger seg kan ikke kroppen nyttiggjøre seg. Den samler seg som oveskudd, fører til fordøyelsesproblemer og danner gass, slim og fett. Dette påvirker utviklingen av kreft.

Når det gjelder drikke, bør man bare drikke moderate mengde og bare når man er tørst.

For alle kreft typer gjelder det å unngå omhyggelig ethvert inntak av fettholdig, animalsk føde, dvs. Kjøtt, egg, fjærfe og meieriprodukter, samt andre matvarer som inneholder fett og olje (også vegetabilske fettstoffer). Jeg har ikke kreft nå og har derfor spist vanlig mat i julen og håper kroppen klarer å håndtere det, men føler jeg ikke bør utfordre den for mye. Derfor skal det bli godt å komme i gang med det sunne kosthold igjen. I år har jeg planer om å komme skikkelig igang med å bruke tang og tang-produkter. De inneholder utrolig mye gode næringsstoffer.

Ubalanse i kroppen skyldes enten yin-overskudd eller yang-overskudd. Hvilken type kreft man har, vil avgjøre hva slags kosthold som anbefales.