Vintermeny

Om vinteren trenger vi varmere og sterkere mat for å få styrke og varme gjennom de kalde vintermånedene. Vi kan også gjerne bruke sterkere krydder om vinteren enn på andre årstider. Når dette er sagt, bør vi alikevel passe på å ikke bruke for mye salt, shoyu eller miso. Vi trenger også å bruke litt mer olje om vinteren, og retter som tempura (frittyrstekt mat) og wokkede grønnsaker kan spises oftere om vinteren enn til andre årstider. Nihishime er en kokemetode med bruk av svært lite vann. Ha grønnsaker kuttet i store biter i en kjele og ca 1 cm vann. Legg på et tett lokk og la det koke lenge på svak varme. Når lokket ligger på hele tiden, bidrar dampen til at grønnsakene koker i sin egen kraft. Nihishime gir maten en veldig sterk og beroligende energi, og grønnsaker kokt på denne måten sies å gi varme, vitalitet og god helse. Nihishime passer spesielt godt å servere for syke og svake mennesker, samtidig som det er en fin vinterrett for oss alle. Ris eller annet korn kokt i trykkoker vil bidra til at næringsstoffer bevares i maten.

Om vinteren kan vi bruke en sterkere miso enn til andre tider, og det er godt å steke ris og nudler og servere i tillegg til bønner, seitan og grønnsaksstuinger. Søtris og mochi kan også serveres oftere om vinteren enn andre årstider. Det inneholder mer proteiner og fett enn vanlige brune ris og bidrar til en varmende effekt.

Lenger kokemetoder er generelt å anbefale om vinteren. Det samme gjelder bakt mat og sauterede grønnsaksretter, men vi kan også godt variere med raskere kokemetoder innimellom slik at kosten ikke blir ensidig. Friske bladgrønnsaker er fine å ha i maten rett før servering.

Når vinteren nærmer seg slutten, er det bra å gradvis bruke lettere tilberedningsmetoder for å harmonisere med den kommende sesong. På denne måten kommer vi mer i harmoni med sesongens energi og de stadig endrende sykler.
Disse anbefalinger har jeg stort sett hentet fra Wendy Esko.

Kostholdsanbefalinger ved brystkreft

Det som er viktig å unngå ved brystkreft er melk og alle meieriprodukter, all fet og oljerik mat, alle animalske produkter som kjøtt, fjærfe og egg, sukker, honning, andre søtningsstoffer, mineralvann og all drikke som inneholder sukker. En bør også holde seg unna tropisk frukt, fruktsaft og grønnsaker som poteter, søtpoteter, asparges, tomater og obergin. Melprodukter bør unngås fordi de er ekstremt slimdannende. Kjemikalie-tilsatte og kunstig produserte og behandlede mat- og drikkevarer bør unngås fullstendig. Selv umettet, vegetabilsk olje til steking må unngås eller reduseres til et absolutt minimum i en periode på en måned eller to. Alle iskalde mat- og drikkevarer må unngås, inkludert iskrem. Alle stimuli som kaffe, krydder, alkohol og aromatiske, duftende drikkevarer og rusmidler må unngås. Ifølge Michio Kuchi er hovedårsaken til brystkreft lang tids inntak av melk og melkeprodukter som yoghurt, ost, cottage chese og iskrem - sammen med stort inntak av mat som kylling, egg, kjøtt og andre fettrike animalske matvarer. Det samme gjelder sukker, sjokolade, honning og andre søtstoffer forårsaket av kunstige søtstoffer eller enkle sukkerarter. Vi bør også unngå nøtter for en periode. Selv om disse ikke er den direkte årsaken til brystkreft, får de svulsten til å vokse raskere. Det vi kan spise er litt ugjæret, usyret brød av ubehandlet hvete eller rug, og noen ganger andre kornsorter. Måltidet kan bestå av brun ris (helst små og runde) kokt i trykkoker. Vi kan også spise hirse og bygg. Alle andre kornsorter (hele, ubehandlede korn) kan vi spise fra tid til annen. Bokhvete kan spises av og til, mais ikke så ofte. Pasta og makaroni av bokhvete og ubehandlet hvete kan vi også spise. Vi bør hver dag spise en tallerken misosuppe. I den kan vi ha wakame-tang og forskjellige grønnsaker som løk og gulrøtter, shiitake-sopp og daikon. Andre grønnsaker kan også puttes i og det bør kuttes opp grønne bladgrønnsaker for å ha i rett før servering. Vi bør ellers spise grønnsaker tilberedt på forskjellige måter. Vi kan dampe dem, blanchere og presse dem. Rotgrønnsaker som skorzonnerrot, gulrøtter, daikon, reddik etc. bør brukes daglig. Runde grønnsaker som kål, løk, squash og gresskar og harde grønnsaker og bladgrønnsaker som brokkoli, karse og løvetann anbefales også. Grønnsakene kan tilberedes sammen eller hver for seg. For å krydre kan man bruke hvitt havsalt, tamari eller soya saus eller miso i moderate mengder. Vi kan spise marinerte grønnsaker i små mengder, men helst av den type som er lagret lenge. Daglig bruk av tørket daikon anbefales for å fjerne fete stoffer fra blodet. Hvis man føler behov for olje, kan man riste grønnsaker i litt sesamolje. Ingen rå salater anbefales i den første perioden, men avhenger av tilstanden. Vi kan koke salaten et minutt eller to. Alle salatdressinger bør unngås. Vi bør også spise azukibønner eller linser. Disse kan tilberedes sammen med litt tang og løk og gulrøtter. Litt kokt tofu eller tempeh kan vi også spise. Vi må også huske å spise litt tang, som arame eller hijiki hver dag. Vi kan også spise litt ristede gresskarfrø eller solsikkefrø. Det vi bør drikke er en basisk te som mu-te, bancha-te eller annen basisk te. Så kan vi ta en umeboshiplomme for beskyttelse. Disse anbefalinger er hentet fra Michio Kuchi. I tillegg må vi også huske på at noe av det aller viktigste er å tygge maten til den er flytende. Da kan spyttet bearbeide og syrenøytralisere maten før vi svelger den.

Kreftforebyggende kost

Det har vært noen hektiske dager da boken min «Spis for livet» ble lagt ut på nettsiden til Kreftkamp.no for 2 dager siden. Jeg fikk mange tilbakemeldinger, flest positive, men også noen som var skeptiske. Det var veldig hyggelig, særlig de positive, men jeg har også forståelse for dem som er skeptiske. Det er ikke til å legge skjul på at det er en del useriøse healere der ute, og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er bra og hva som bare er humbug, særlig når man selv er syk og sårbar. Når jeg blir spurt om jeg selv lever på ‘den dietten’ jeg skriver om i boken, så synes jeg det er litt vanskelig å svare, for det er i grunnen ikke en diett som sådan, men heller mer en livsstil der det går ut på å prøve å ta de beste og mest riktige valg ut fra de muligheter som foreligger. Mange ganger kan jeg ta med meg mat og planlegge ting, men ikke alltid, og de gangene jeg ikke har med mat, må jeg prøve å gjøre det beste ut av hva som er å få der jeg er. Hvis jeg ikke spiser, så kan jeg få migrene, så det er heller ikke noen løsning. Imidlertid er det noen ting man uansett kan huske på, og det er bl.a. å tygge maten godt. Gandhi sa: «drikk din mat og tygg din drikke». Det er altså svært viktig å tygge maten så mye at den er mest mulig flytende. Grunnen er at det er fordøyelsesenzymer i spyttet som bidrar til at vi får mest mulig næring ut av maten og samtidig bidrar til en syrenøytralisering av maten. Vi har nå i mange år hørt reklamen som sier at hver gang vi spiser, så blir tennene utsatt for et syreangrep. Det gjør også organismen og vi vet at både bakterier og kreftceller trives i surt miljø, så dette med tygging kan vi gjøre uansett hva vi spiser. Det beste er også å spise mer basisk mat, så derfor ville jeg velge grønnsaker, som er basiske om jeg fikk tak i det. Når det gjelder dette med å tygge din drikke, så kom jeg på en historie som ble fortalt av en italiensk ernæringsekspert en gang. Han fortalte at hans far hadde sittet i konsentrasjonsleir under krigen og der var det ikke mat å få, så faren hans hadde begynt å tygge vannet, og holde det i munnen lenge før han svelget det. Den italienske ernæringseksperten var helt overbevist om at nettopp dette hadde reddet faren hans fra å sulte i hjel. En annen ting som er viktig å huske på er å sitte ned når vi spiser. Det bør være mest mulig ro og harmoni når vi skal spise. Det å spise mens man går gatelangs er veldig uheldig, og fører ofte med seg at vi svelger store biter. Kroppen får ikke fordøyd maten ordentlig og må derfor produsere mye mavesyre for å hjelpe fordøyelsen. Kroppen er fantastisk og stiller opp der vi slurver, men hvis den blir overbelastet tilstrekkelig mange ganger, kan den begynne å svikte. Jeg har jobbet med å finne en niste som er næringsrik og lett å ta med seg og lett å spise, selv om man er i en situasjon der man ikke får satt seg ned ved et bord, men kanskje må spise i bilen eller i en kort pause. Det er riskaker med mandler og valnøtter. I tillegg kan man blande inn kikerter eller arametang hvis man ønsker litt variasjon. Da bare koker jeg kort, brun ris i trykkoker i 45 minutter og blander inn alle ingrediensene etterpå. Har jeg kikerter i, koker jeg også dem i trykkoker først, etter at de aller først er lagt i vann over natten. I tillegg har jeg i litt soyamelk og malt rugmel. Dette lager jeg kaker av og steker i ovnen. Det tar ikke så lang tid å lage dette, men det må jo planlegges hvis man må legge ting i vann over natten. Hvis jeg har med dette på jobb eller på tur, så blir jeg mett og det holder i mange timer.