Kreftforebyggende kost

Det har vært noen hektiske dager da boken min «Spis for livet» ble lagt ut på nettsiden til Kreftkamp.no for 2 dager siden. Jeg fikk mange tilbakemeldinger, flest positive, men også noen som var skeptiske. Det var veldig hyggelig, særlig de positive, men jeg har også forståelse for dem som er skeptiske. Det er ikke til å legge skjul på at det er en del useriøse healere der ute, og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er bra og hva som bare er humbug, særlig når man selv er syk og sårbar. Når jeg blir spurt om jeg selv lever på ‘den dietten’ jeg skriver om i boken, så synes jeg det er litt vanskelig å svare, for det er i grunnen ikke en diett som sådan, men heller mer en livsstil der det går ut på å prøve å ta de beste og mest riktige valg ut fra de muligheter som foreligger. Mange ganger kan jeg ta med meg mat og planlegge ting, men ikke alltid, og de gangene jeg ikke har med mat, må jeg prøve å gjøre det beste ut av hva som er å få der jeg er. Hvis jeg ikke spiser, så kan jeg få migrene, så det er heller ikke noen løsning. Imidlertid er det noen ting man uansett kan huske på, og det er bl.a. å tygge maten godt. Gandhi sa: «drikk din mat og tygg din drikke». Det er altså svært viktig å tygge maten så mye at den er mest mulig flytende. Grunnen er at det er fordøyelsesenzymer i spyttet som bidrar til at vi får mest mulig næring ut av maten og samtidig bidrar til en syrenøytralisering av maten. Vi har nå i mange år hørt reklamen som sier at hver gang vi spiser, så blir tennene utsatt for et syreangrep. Det gjør også organismen og vi vet at både bakterier og kreftceller trives i surt miljø, så dette med tygging kan vi gjøre uansett hva vi spiser. Det beste er også å spise mer basisk mat, så derfor ville jeg velge grønnsaker, som er basiske om jeg fikk tak i det. Når det gjelder dette med å tygge din drikke, så kom jeg på en historie som ble fortalt av en italiensk ernæringsekspert en gang. Han fortalte at hans far hadde sittet i konsentrasjonsleir under krigen og der var det ikke mat å få, så faren hans hadde begynt å tygge vannet, og holde det i munnen lenge før han svelget det. Den italienske ernæringseksperten var helt overbevist om at nettopp dette hadde reddet faren hans fra å sulte i hjel. En annen ting som er viktig å huske på er å sitte ned når vi spiser. Det bør være mest mulig ro og harmoni når vi skal spise. Det å spise mens man går gatelangs er veldig uheldig, og fører ofte med seg at vi svelger store biter. Kroppen får ikke fordøyd maten ordentlig og må derfor produsere mye mavesyre for å hjelpe fordøyelsen. Kroppen er fantastisk og stiller opp der vi slurver, men hvis den blir overbelastet tilstrekkelig mange ganger, kan den begynne å svikte. Jeg har jobbet med å finne en niste som er næringsrik og lett å ta med seg og lett å spise, selv om man er i en situasjon der man ikke får satt seg ned ved et bord, men kanskje må spise i bilen eller i en kort pause. Det er riskaker med mandler og valnøtter. I tillegg kan man blande inn kikerter eller arametang hvis man ønsker litt variasjon. Da bare koker jeg kort, brun ris i trykkoker i 45 minutter og blander inn alle ingrediensene etterpå. Har jeg kikerter i, koker jeg også dem i trykkoker først, etter at de aller først er lagt i vann over natten. I tillegg har jeg i litt soyamelk og malt rugmel. Dette lager jeg kaker av og steker i ovnen. Det tar ikke så lang tid å lage dette, men det må jo planlegges hvis man må legge ting i vann over natten. Hvis jeg har med dette på jobb eller på tur, så blir jeg mett og det holder i mange timer.