AZUKIBØNNER

Azukibønner er små røde
bønner som det brukes mye av i Asia, men dyrkes også mer og mer i USA og vesten. De asiatiske azukibønnene sies å være mest medisinske. Azukibønner skal være bra for å regulere nyrefunksjon og urinveier. Mange får nyreproblemer på grunn av inntak av for mye meieriprodukter. Da kan det kanskje hjelpe å lage en kopp Azukibønne-te og drikke dette 3 til 4 dager. Det samme gjelder hvis man har spist for mye animalsk mat og må rense ut slim, proteinoverskudd og fett. Azukibønne-te lages ved å koke opp en kopp azukibønner i fire kopper vann og en stripe kombutang. Når det koker, senkes temperaturen mens det småkoker i en og enhalv time. Deretter siles væsken av og drikkes varm. Bønnene spises også. Hvis man tilsetter litt revet, frisk lotusrot vil teen også drenere ut slim fra luftveiene. Lotusrot hjelper mot stagnasjon og slim som er dannet av meieriprodukter, sukker og fett.

Denne drikken er særlig sammentrekkende (yang), men kan gjøres mer yin ved å tilsette litt byggmalt eller rismalt.

Jeg har også laget fint rosa pulver ved å riste bønnene raskt i en stekepanne på medium varme i 5-10 minutter med konstant røring så bønnene ikke brenner seg. Deretter ble bønnene malt i en kaffekvern og siktet til fint pulver. Tradisjonelt ble det brukt en stein til å male bønner med. Pulveret mikses med vann og gnis i ansiktet og over hele kroppen mens det masseres lett, før det skylles av.

Rosa azukibønnepulver sies å gi en hud som kirsebærblomster og har vært brukt av japanske kvinner i mer enn 1200 år. Skjønnheter i det gamle Japan skrubbet ansiktet og kroppen med små silkeposer som inneholdt azukipulver, mens moderne japanske kvinner bruker bomullsposer eller påfører pulveret direkte på huden. Den renser, eksfolierer, lysner, mykgjør og stimulerer og kan brukes daglig av alle hudtyper.

Vårmenyen

Vårens meny.

Når våren nå nærmer seg med stormskritt er det naturlig å bruke lettere tilberedningsmetoder når vi lager mat, samt litt mindre krydder og mer fermentert mat enn det vi bruker om vinteren. Vi vil også gjerne bruke grønnsaker med sterk vårlig energi -  som spirer, gress og grønne bladgrønnsaker. Det er også fint å inkludere ville planter som vokser i nærmiljøet i vårmenyen, men fordi ville planter er sterkere enn kultiverte planter, så trenger vi kun små kvanta når vi bruker de ville plantene. Av kornsortene er det særlig hvete eller spelt og bygg som passer godt om våren.

Om våren er det naturlig å bruke lettere kokemetoder som «steaming» og rask sautering av grønnsaker, og ettersom det blir varmere er det en god ide å spise lett kokt eller presset salat og frukt. Miso, sjalottløk og gressløk er det fint å spise små mengder av. Generelt sett så hjelper lett kokte og mildt krydret grønnsaker oss å komme i harmoni med vårens energier.

Grønnsaker hjelper oss også til å bli mer basiske. Det samme gjør miso og sjøplanter. For mye syre i kroppen tapper den for oksygen og lager frie radikaler – som igjen ødelegger årevegger og muskulatur for bare å nevne noe. Kort sagt gjør for mye syre oss syke. De skaper grobunn for infeksjoner og kreft. Andre matvarer som bidrar til at vi blir mer basiske er gulrøtter, søtpotet, brokkoli, avokado, lime, selleri, mandler og valnøtter, reddik, fiken, spinat, hvetegress, asparges, grønne bønner, tofu, agurk og kokosnøtt. Drikk et glass vann med presset sitron i. Det gjør underverker.

Miso får vi kjøpt i nettbutikken til kreftkamp.no

Miso er en av de viktigste former for næring som vi mennesker har fremstilt. Dette er langvarig fermentering av sojabønner og korn, som produserer fordøyelsesfremmende bakterier og enzymer, lett opptakelige proteiner og essensielle vitaminer og mineraler. Miso er et konsentrert næringsmiddel, og derfor også av betydning i tider med matvaremangel og overbefolkning.

Miso har vært kjent i Østen i århundrer, men for vestens folk er miso fortsatt er relativt ukjent. Miso var først en smakstilsetning (Chiang) som ble fremstilt i Kina for 2500 år siden. Fermenteringsprosessen som den gang ble anvendt var gunstig både når det gjelder fordøyelse og holdbarhet. Senere, på 300 tallet (AD), ble korn, sojabønner og salt fermentert sammen og resulterte i miso, som bokstavelig talt betyr smak-hals. Omreisende munker brakte produktet videre til Japan der det ble høyt verdsatt og umiddelbart akseptert både av munkene, samuraiene og de høyere samfunnslag. Senere ble miso også populært blant vanlige folk og er i dag en verdifull del av japansk kokekunst.

Fremstilling av miso:

Misoproduksjon er et eldgammelt håndverk med tradisjon, kunnskap, teknikk og respekt, samt forståelse for produktets kvalitet. Det finnes fortsatt små fabrikker der miso fremstilles ved tradisjonelle og naturlige metoder, men se opp for kommersiell masseproduksjon som mange steder overtar produksjonen av miso.  Å besøke en tradisjonell japansk misofabrikk er som å gå tilbake i tiden. Enorme tønner av sedertre (noen av dem over 100 år gamle) avgir en rik og jordaktig aroma. De gunstige mikroorganismene i miso har i århundrenes løp gjennomtrengt hele fabrikken. I disse fabrikkene anvendes tradisjonelle og naturlige metoder og produktene er av høyeste kvalitet.

Selve fremstillingen av miso ligner fermenteringen av Shoyu eller Sojasaus der sojabønnene blir dampkokt og korn ristet og knust, enten sammen eller hver for seg. Deretter tilsettes sporer fra en bestemt bakteriekultur som igjen endrer proteinene, oljene og stivelsen i blandingen til enklere og lettere fermenterbare forbindelser. For hver misoprodusent er denne bakteriekulturen unik og bidrar til smak og lukt på det endelige produktet. Deretter blir blandingen tilsatt havsalt og kilde- eller fjellvann og satt under press i store tønner. Lagringstiden, som varierer fra ett til flere år fører til at produktet blir fermentert på en ønsket måte under kontrollerte forhold. Bl.a. blir stivelse spaltet til enkle sukkerforbindelser, proteiner til aminosyrer og lactobasiller produserer melkesyre. Væsken som stiger til overflaten, blir fjernet og solgt som Tamari og sojasaus og misopastaen blir tatt ut av tønnene og pakket.

Misos egenskaper:

Miso er konsentrert næring og har mange egenskaper som er godt for helsen. En daglig porsjon misosuppe er styrkende og bidrar til å gjøre kroppen motstandsdyktig mot infeksjoner. Forskning har også vist at miso gjør kroppen i stand til å utskille radioaktive elementer og andre giftstoffer som ellers er vanskelige å bli kvitt. Miso har et fullverdig proteininnhold med et balansert innhold av aminosyrer. Samtidig fremskynder miso også veksten av sunn bakteriekultur i tarmene. Enzymene som utvikles i fermenteringsprosessen forblir intakte og aktive selv etter at de inngår i fordøyelsen og hjelper stoffskiftet av annen mat. Miso er også rik på essensielle sporstoffer og vitamin B12. Miso bidrar til at miljøet i kroppen blir mer basisk og mindre surt.

Variasjoner av miso:

Det finnes mange slags forskjellige miso på markedet, alt fra mørke og salte til hvite, lette og søte. Det er igjen mange variasjoner og regionale og lokale varianter av disse. Valg av miso definerer en stor del av matens karakter og smak.

Blant misotyper er:

Mughi miso: Bygg. En populær miso, som er ideell for daglig bruk i supper, sauser etc. Byggmiso er bra å spise hver dag hvis man er syk eller svak og trenger styrke og helbredelse.

Kome miso: Sojabønner og hvite ris. En lett miso som er fin for sommerbruk, i supper, sauser etc.

Hatcho miso: Sojabønnemiso, som er fermentert under betydelig trykk og lenger enn vanlig. En brun og kraftig miso som er ideell for vinterbruk, i supper, stuinger og i enkelte retter som erstatning for salt.

Genmai miso: Fra brune ris. Dette er en mild og delikat, litt lett og søtaktig miso.

Shiro miso: Hvit rismiso. Fin for sauser og dressinger.

Til misosuppe:

Kok opp vann og kutt gulrot og løk. Ha gjerne i shiitakesopp og burdock hvis du får tak i det ellers kan du variere med ulike grønnsaker (rotgrønnsaker og andre grønnsaker). Ha alltid wakame-tang i misosuppen. Det samme gjelder grønne bladgrønnsaker rett før servering. Husk at 1 skje miso tas i etter at grønnsakene er ferdig kokt (så mye du ønsker) misopastaen må ikke koke for da dør de gode bakteriene. Det beste er å ta kjelen av varmen og presse 1 skje miso gjennom et dørslag og ned i suppen. Da blir det ikke klumper. Hvis du koker suppe for flere dager, så ha miso bare i det som skal spises den dagen. Det beste er å koke en liten porsjon fersk misosuppe hver dag.

Miso er også å få kjøpt hos kinsarvik.no

samt i helsekostforretninger over hele landet