Miso er en av de viktigste former for næring som vi
mennesker har fremstilt. Dette er langvarig fermentering av sojabønner og korn,
som produserer fordøyelsesfremmende bakterier og enzymer, lett opptakelige
proteiner og essensielle vitaminer og mineraler. Miso er et konsentrert
næringsmiddel, og derfor også av betydning i tider med matvaremangel og
overbefolkning.
Miso har vært kjent i Østen i århundrer, men for vestens
folk er miso fortsatt er relativt ukjent. Miso var først en smakstilsetning
(Chiang) som ble fremstilt i Kina for 2500 år siden. Fermenteringsprosessen som
den gang ble anvendt var gunstig både når det gjelder fordøyelse og holdbarhet.
Senere, på 300 tallet (AD), ble korn, sojabønner og salt fermentert sammen og
resulterte i miso, som bokstavelig talt betyr smak-hals. Omreisende munker
brakte produktet videre til Japan der det ble høyt verdsatt og umiddelbart
akseptert både av munkene, samuraiene og de høyere samfunnslag. Senere ble miso
også populært blant vanlige folk og er i dag en verdifull del av japansk
kokekunst.
Fremstilling av miso:
Misoproduksjon er et eldgammelt håndverk med tradisjon,
kunnskap, teknikk og respekt, samt forståelse for produktets kvalitet. Det
finnes fortsatt små fabrikker der miso fremstilles ved tradisjonelle og
naturlige metoder, men se opp for kommersiell masseproduksjon som mange steder
overtar produksjonen av miso. Å besøke
en tradisjonell japansk misofabrikk er som å gå tilbake i tiden. Enorme tønner
av sedertre (noen av dem over 100 år gamle) avgir en rik og jordaktig aroma. De
gunstige mikroorganismene i miso har i århundrenes løp gjennomtrengt hele
fabrikken. I disse fabrikkene anvendes tradisjonelle og naturlige metoder og
produktene er av høyeste kvalitet.
Selve fremstillingen av miso ligner fermenteringen av Shoyu
eller Sojasaus der sojabønnene blir dampkokt og korn ristet og knust, enten
sammen eller hver for seg. Deretter tilsettes sporer fra en bestemt
bakteriekultur som igjen endrer proteinene, oljene og stivelsen i blandingen
til enklere og lettere fermenterbare forbindelser. For hver misoprodusent er
denne bakteriekulturen unik og bidrar til smak og lukt på det endelige
produktet. Deretter blir blandingen tilsatt havsalt og kilde- eller fjellvann
og satt under press i store tønner. Lagringstiden, som varierer fra ett til
flere år fører til at produktet blir fermentert på en ønsket måte under
kontrollerte forhold. Bl.a. blir stivelse spaltet til enkle sukkerforbindelser,
proteiner til aminosyrer og lactobasiller produserer melkesyre. Væsken som
stiger til overflaten, blir fjernet og solgt som Tamari og sojasaus og misopastaen
blir tatt ut av tønnene og pakket.
Misos egenskaper:
Miso er konsentrert næring og har mange egenskaper som er
godt for helsen. En daglig porsjon misosuppe er styrkende og bidrar til å gjøre
kroppen motstandsdyktig mot infeksjoner. Forskning har også vist at miso gjør
kroppen i stand til å utskille radioaktive elementer og andre giftstoffer som
ellers er vanskelige å bli kvitt. Miso har et fullverdig proteininnhold med et
balansert innhold av aminosyrer. Samtidig fremskynder miso også veksten av sunn
bakteriekultur i tarmene. Enzymene som utvikles i fermenteringsprosessen
forblir intakte og aktive selv etter at de inngår i fordøyelsen og hjelper
stoffskiftet av annen mat. Miso er også rik på essensielle sporstoffer og
vitamin B12. Miso bidrar til at miljøet i kroppen blir mer basisk og mindre
surt.
Variasjoner av miso:
Det finnes mange slags forskjellige miso på markedet, alt
fra mørke og salte til hvite, lette og søte. Det er igjen mange variasjoner og
regionale og lokale varianter av disse. Valg av miso definerer en stor del av
matens karakter og smak.
Blant misotyper er:
Mughi miso: Bygg. En populær miso, som er ideell for
daglig bruk i supper, sauser etc. Byggmiso er bra å spise hver dag hvis man er syk eller svak og trenger
styrke og helbredelse.
Kome miso: Sojabønner og hvite ris. En lett miso som
er fin for sommerbruk, i supper, sauser etc.
Hatcho miso: Sojabønnemiso, som er fermentert under
betydelig trykk og lenger enn vanlig. En brun og kraftig miso som er ideell for
vinterbruk, i supper, stuinger og i enkelte retter som erstatning for salt.
Genmai miso: Fra brune ris. Dette er en mild og
delikat, litt lett og søtaktig miso.
Shiro miso: Hvit rismiso. Fin for sauser og dressinger.
Til misosuppe:
Kok opp vann og kutt gulrot og løk. Ha gjerne i shiitakesopp
og burdock hvis du får tak i det ellers kan du variere med ulike grønnsaker
(rotgrønnsaker og andre grønnsaker). Ha alltid wakame-tang i misosuppen. Det
samme gjelder grønne bladgrønnsaker rett før servering. Husk at 1 skje miso tas
i etter at grønnsakene er ferdig kokt (så mye du ønsker) misopastaen må ikke
koke for da dør de gode bakteriene. Det beste er å ta kjelen av varmen og
presse 1 skje miso gjennom et dørslag og ned i suppen. Da blir det ikke
klumper. Hvis du koker suppe for flere dager, så ha miso bare i det som skal
spises den dagen. Det beste er å koke en liten porsjon fersk misosuppe hver
dag.
Miso er også å få kjøpt hos kinsarvik.no
samt i helsekostforretninger over hele landet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar