Kost og leddgikt

Vigdis Angell forteller her om hvordan hun holder leddgikt i sjakk ved hjelp av kosten:

MIN BAKGRUNN

Som barn var jeg mye syk, halsbetennelser i fleng, mye eksem, og sommeren da jeg var 11 ½ brøt både mitt medfødte lymfeødem og leddgikten ut samtidig. Når jeg ser tilbake på hva jeg spiste syns jeg ikke det er så merkelig at jeg fikk leddgikt.

Jeg var ekstremt kresen, og brød med hvitost var hovednæringen, til middag kjøtt uten poteter og med så få grønnsaker jeg kunne slippe unna å spise, og så kaker og søtsaker. Frukt likte jeg, så det ble også spist.

Min sykepleiemor tok meg med til lege etter lege, og jeg fikk mye medisiner, men ble ikke bedre.

Så da jeg var 12-13 år jeg så intenst lei av alt sammen, ikke minst eksemet som det hele tiden gikk betennelser i, at jeg var helt desperat. En natt sa jeg bare til Gud/universet at nå orker jeg ikke mer, hva skal jeg gjøre for å bli frisk? Den natten drømte jeg at jeg hørte en stemme som sa hva jeg skulle gjøre: -  og det var å spise helt annerledes, slutte å spise kjøtt og spise masse grønnsaker. Så jeg våknet og fortalte min mor at nå skulle jeg slutte å spise kjøtt, og det gjorde jeg.

Jeg gikk på biblioteket og spurte etter bøker, og skjønte at dette kostholdet het vegetarisk, noe jeg aldri hadde hørt om. Etter få måneder var jeg merkbart bedre, eksemet forsvant, leddgikten ble bedre, men ikke helt borte. Kostholdet var langt fra optimalt, jeg spiste mye rå gulrot og kålrot, og litt kål, og så grønnsaksuppe med de samme grønnsakene pluss purre og løk, for det var det jeg likte. I tillegg til bær og masse plommer og epler om høsten. Brød fortsatte jeg å spise sammen med ost, men med grønnsaker i tillegg. Men jeg spirte også hvete og karse, og prøvde ut diverse bønner.

Jeg prøvde meg fram og leste mange forskjellige teorier om kost, og prøvde ut masse ulike måter å spise på, som det antroposofiske om å spise grønnsaker som vokser over og under bakken i samme måltid. Tok litt fra alt, etter hva jeg syntes hørtes fornuftig ut, og hva jeg kunne like å spise, og så sjekket jeg ut hva det gjorde med kroppen min.

Først da jeg fant ut om syre- og basedannende kost fikk jeg full effekt. Når vi fordøyer maten vil sluttproduktet være mer eller mindre basisk eller surt. Sitron gir et baseoverskudd mens sukker gir et syreoverskudd, så det har ingenting med smaken å gjøre. Og for å ha det bra er det viktig at kroppen er mest mulig basisk, dvs at kosten bør bestå av mer basedannende enn syredannende mat. Jeg tenker på det som et regnskap, det må være nok basedannende mat til at det blir overskudd på kontoen. Blir det for mye syre, blir det overtrekk – og det gjør vondt. Jeg kjenner det på kroppen, og spesielt fingrene om morgenen hvordan ståa er. Er det noen litt stive og vonde ledd i en finger eller to er det ikke nok base. Og da må jeg sørge for å få i meg ekstra mye base de neste par dagene.

Basiske matvarer er enkelt sagt frukt og grønnsaker, mens korn og belgfrukter er mer syredannende. Det mest syredannende er animalske produkter. Det fins tabeller over de enkelte matvarene, en enkel oversikt er her http://www.bmhelse.no/syrebase-balanse/syrebase-liste

Man skal ikke unngå å spise all syredannende mat, de inneholder viktige og nødvendige næringsstoffer, poenget er balanse.

DETTE SPISER JEG

Hva jeg spiser i løpet av en dag varier i forhold til årstider, lyst og form. Jeg pleier alltid å starte med et shot aloe vera jus, veldig basisk, og så er et med til å holde slimhinnene i tarmene sunne og friske sånn at gode næringsstoffer kan tas opp.  Jeg bruker også vannkefir, som jeg lager selv og drikker daglig, for å få probiotika, spesielt når jeg ikke har melkesyregjærede grønnsaker. Misosuppe spiser jeg mest om vinteren.

Det jeg spiser til frokost avhenger av formen, hva jeg har spist dagen før og været. Om jeg kjenner at jeg trenger mer base drikker jeg en halv presset sitron i et glass vann og lar det gå en 20 minutter. På vinteren spiser jeg ofte grøt (hirse, havre, bokhvete, ris…) laget på vann og/eller mandelmelk  eller annen plantemelk, og gjerne med frosne blåbær tilsatt den siste koketiden. Eller et revet eple om det er sesong for norske epler. Har jeg en rest suppe fra dagen før så kan det også bli til frokost. Om sommeren kan det bli chiagrøt (chiafrø lagt i mandelmelk over natten i kjøleskapet, servert med bær) eller en smoothie med bær og frø og plantemelk. Er det veldig varmt kan det også bare bli frukt og bær.

 I løpet av formiddagen spiser jeg litt frukt, om høsten norske epler eller plommer, mandariner i adventstiden, appelsiner rett over nyttår når de er på det beste, gjerne med litt bløtlagte nøtter ved siden av. Når det nærmer seg våren syns jeg frukten er for gammel, den frister ikke, så da kan det heller blir litt grønnsaker, en gulrot i staver med litt blomkål for eksempel.

Til lunsj kan det bli middagsrester fra dagen før eller godt surdeigsbrød med pålegg, og litt råkost eller salat, alt etter årstiden.

Til middag er det alltid en god del grønnsaker, i en suppe, eller en gryte, stort sett med brune ris, kokt korn eller hirse. Har ofte med linser eller kikerter/bønner. Spiser som regel litt rått først. Elsker melkesyregjærede grønnsaker, og lager opp sauerkraut (surkål) og andre grønnsaker om høsten og spiser av det så lenge lageret holder. Jeg er veldig glad i grønnkål, og om høsten og vinteren spiser jeg mye av det. Potet er en annen ting det blir en del av, en del middager består av potetmos laget med plantemelk, masse grønnkål som er dampet og som får et dasj tamari, og så stekt løk og sopp.

Til kvelds kan det bli brød og pålegg (mandelpostei, hummus, bønnepostei, pesto og tomat….) med grønnsakstaver, eller grov tortillalefse med fyll, såkalt wraps. Jeg kan også pakke brune ris og grønnsaker i noriflak og spise det som sushi. Det kan også bli en supperest, spesielt hvis været er surt og ufyselig.

På sommeren og tidlig høst kan det bli grønnsaker med dipp, for eksempel hummus av ulike slag, nøtte- dipp, avokado-dipp osv. Om våren lager jeg spirer, da lengter jeg etter frisk mat. Og så fort det blir brennesle så blir det suppe, løvetannblader ryker i salaten, likedan skvallerkål, bjørkeblader, ramsløk, granskudd osv.

Jeg plukker og tørker mye brennesle som brukes til te i løpet av vinteren, det hives oppi supper og andre retter, og i brød og scones.

I den kalde årstiden bruker jeg også mye ingefær, i maten og som te. Jeg blender ingefærrot med litt vann, siler det og har det i en flaske i kjøleskapet, og så kommer det en skvett opp i: litt av hvert. Da slipper jeg å skrelle, og har det alltid tilgjengelig. Gurkemeie bruker jeg når jeg koker ris, i supper og gryteretter fordi det er betennelsesdempende.

Jeg tenker at hovedvekten av det jeg spiser bør være basisk, helst ca 70 prosent, men om det ikke blir sånn en dag, for eksempel om det har vært nybakt brød og jeg har spist for mye av det og for lite grønnsaker, så tar jeg det igjen neste dag med nesten bare grønnsaker.  Kan også ta noen dager med basete, og hvis det virkelig røyner på så blender jeg grønnsaker til tynn suppe sånn at jeg får i meg litt mengder av dem. Kan også drikke juice, men det er ikke så ofte, for jeg tror på å spise fibrene også. Om jeg lager juice så prøver jeg å spise pulpen i andre retter, evt har den i brøddeigen, for eksempel gulrotrundstykker.

Og så tenker jeg at om jeg holder meg til bra kost 80 % av tiden, så klarer kroppen å håndtere litt utskeielser så lenge jeg ikke er syk. Jeg unngår hvetemel og mest mulig av fabrikkproduserte matvarer, er forsiktig med soya, og unaturlig fett. Og så tenker jeg på at stress, bekymringer og for lite søvn også er syredannende og ikke bra for helsen. Og at bevegelse, frisk luft og det å være i naturen er helsebringende.

Etter over 30 år på mer eller mindre vegetarisk kost (mens jeg bodde på Færøyene spiste jeg litt fisk av og til, når jeg ble bedt bort på middag), i perioder vegansk, så har jeg klart å holde leddgikten i sjakk. Går til kontroller av og til, for eksempel når jeg flytter, og den nye legen får journalen min og vil at ting skal sjekkes. Og undersøkelser viser at jeg klarer å holde meg frisk via kosten, det er ikke skader på leddene, jeg har god bevegelighet og gode blodverdier. 

UNDERSØKELSER

Det er gjort mange undersøkelser på revmatiske sykdommer og kosthold, og det er dokumentert effekt. En av de mer spennende forklaringene på årsaken fant jeg i Kinastudien (Kinastudien T. Colin Capmpbell og Thomas M. Campbell) . Det har lenge vært kjent at forekomsten av autoimmune sykdommer øker med avstanden fra ekvator, og det har vært koblet til bla mindre D-vitamin. Når huden utsettes for sollys dannes det D-vitamin, og dette vitaminet må aktiveres i nyrene for å produsere en form som kan bidra med å undertrykke utviklingen av autoimmune sykdommer. Denne aktiveringen kan hemmes av mat med et høyt innhold av kalsium og av syreproduserende animalske proteiner, som kumelk. Med tanke på mitt osteinntak forklare det mye. En liten ost inneholder 12 – 15 liter melk, det er bare vann og myse som er fjernet.  Dessverre vet alt for få leger og pasienter om kostholdets betydning, og det blir brukt mye medisiner med til dels svært alvorlige bivirkninger i stedet.

Jeg har det aller best på et vegansk kosthold, og det er sånn jeg spiser nå. Kombinert med vill mat og krydder, som gurkemeie og ingefærrot, holder det meg frisk og symptomfri.  Jeg spiser i hovedsak økologisk og i tråd med årstidene, og helst nærprodusert mat– for meg er det selvsagt at jo mindre sprøytemidler og giftstoffer jo bedre, og nyhøstet mat er bedre enn gammel som har reist halve jordkloden. Men ingenting må bli fanatisk, det er sluttsummen som teller, og kroppen er klok og sier ifra, og små utskeielser kan da fort rettes opp på. Sjelen skal også ha sitt J

Kraften i underbevisstheten!

Jeg kom over en interessant bok om underbevissthetens påvirkning på oss og hvordan det vi tenker får en ganske direkte følge på det konkrete plan. Det er forståelig hvis man er syk at det ikke er så lett å styre angsten som kommer, men det er litt viktig å prøve å bekjempe den og ikke gi seg over til den.

Det er mange ting som kan gå feil til enhver tid og her for leden var det en som spurte meg om jeg ikke var bekymret for at grønnsakene var sprøytet eller for dette med holdbarheten på maten. Med all den kunnskapen vi har nå, så vet vi at det er bedre med usprøytet mat enn med sprøytet mat. Det er bedre med naturlig mat enn med mat som er genmodifisert osv. Det er også mer og mer snakk om kortreist mat og man kan slutte seg til andelsjordbruk og høste selv direkte fra jordene. Har man en liten jordflekk, kan man plante en liten grønnsakshave eller ha et lite drivhus også.

Poenget er at det er mange muligheter og det vi kan gjøre er å gjøre så godt vi kan. Når vi har gjort så godt vi kan, må vi rett og slett stole på at det faktisk er godt nok. Vi får mer og mer kunnskap og vi bruker den kunnskapen til å foreta de beste valgene til enhver tid. 

Boken heter "The power of your subconcious mind" av Joseph Murphy. Den kan absolutt anbefales. Det står mye om healing der.

Hva er det med Yin og Yang?

Yin og Yang er et orientalsk uttrykk og det føles litt fremmed og som om det ikke riktig angår oss. Uttrykkene må på en måte oversettes til vår verden for at vi skal få et forhold til dem.

Det er egentlig ganske enkelt for universets balanse opprettholdes av to motstridende krefter, to motpoler - nemlig Yin og Yang, pluss og  minus, varmt og kaldt, høyt og lavt, natt og dag, mann og kvinne, innpust og utpust, sommer og vinter, og slik kan vi holde på. Alt i universet består av en vekselvirkning mellom disse to motpoler.

Det er altså lett å vite hva som er ekstreme motpoler som varmt og kaldt osv, men alt det som ligger imellom kan være vanskeligere å avgjøre.Når det gjelder mat, så er alt som har en utvidende virkning på oss grader av Yin, mens alt som har en sammentrekkende virkning på oss er grader av Yang. Hvis vi spiser mye kjøtt og egg og fjærfe og andre animalske produkter har dette en sammentrekkende (Yang) påvirkning på oss, mens kaffe, søtsaker, tropisk frukt og drikkevarer har en utvidende (Yin) påvirkning.

Når vi spiser så er det en fordel å ikke spise for mye ekstreme matvarer som dem som er nevnt over, da de har ekstrem påvirkning på kroppen i hver sin retning og er vanskelig å balansere. Jeg leste en bok der forfatteren sammenlignet det med å spille tennis på en altfor liten bane. Det er anstrengende for kroppen. Men spiser vi mat som ligger midt mellom disse ytterpunktene - helst relativt mot midten, som f.eks. rotgrønnsaker, korn, bønner og andre grønnsaker, så greier kroppen å håndtere dette mye bedre. Er vi syke, så er det svært skadelig å spise de ekstreme matvarene og tilsvarende helbredende å spise maten som hjelper kroppen til å være i balanse.

MAT VED BEKYMRINGER!

Hirsegrøt

Jeg merker at jeg i det siste har gått og bekymret meg mye. Jeg har bekymret meg om jobben der jeg har mange frister, om bilen som har en oljelekkasje i gearkassen og om helsen. Det er liksom en liten stemme som sier at jeg ikke må være for sikker på å ikke få tilbakefall av kreften. Jeg bekymrer meg også om situasjonen i Øst-Ukraina og om Putin og Russland kommer til å sette i gang 3. verdenskrig. Andre bekymringer jeg har er situasjonen i Syria og jeg tenker ofte på hvor forferdelig det er for alle de uskyldige som lider der. Jeg er også bekymret for alle som nylig ble levende begravet av jordmassene i Afganistan og tenker på dem som graver opp alle de døde. Jeg tenker på alle som er hjemløse i Spania og samtidig på alle de tomme leilighetene som står der etter at folk er kastet ut av sine hjem. Jeg hørte på radioen at det var ekstra mange krefttilfeller i Napoli-området. Der har mafiaen kvittet seg med farlig avfall på usikre måter ved å grave det ned eller brenne det - så giftstoffene har gått i grunnvannet og i luften. Italia er liksom mitt andre hjemland, så når ting blir kjørt i grøfta der, så går det inn på meg. Jeg tenker på de som tilfeldigvis bor i Napoli og blir utsatt for miljøgiftene. Jeg tenker på at jeg burde slå gresset og luke ugresset i gården og håper at naboene ikke ser for mye i denne retningen.

Men hva handler alt dette om? Det er en ubalanse og jeg lar meg påvirke av alle slags omstendigheter rundt meg, noe som gjør meg svak og lett-påvirkelig. Noe av det kan jeg gjøre noe med, som bilen og gresset, men mange av disse bekymringene kan jeg ikke påvirke. De bare drar meg ned liksom. For ca 30 år siden så hadde jeg en periode der jeg sluttet å se dagsrevyen og lese aviser - for jeg følte at jeg ikke tålte det rett og slett, men det er jo ikke noen løsning det heller.

Hva kan jeg gjøre for å komme mer i likevekt og føle meg roligere? Jo, jeg kan unngå sukker, honning, tropisk frukt, fruktsaft og fettrik mat. All slags form for ekstreme matvarer  kan føre til at ekstrem oppadrettet energi går til hodet og skaper ubalanse i chakraene. Jeg velge mat som styrker milt, bukspyttkjertel og mage. Det kan også være at lever og galleblære er ute av balanse. Jeg velger også en avslappende hirsegrøt til frokost, så velger jeg søtris, søte grønnsaker som gulrøtter, søtpotet, gresskar og løk til middag sammen med søtris, kikerter, azukibønner eller søt squash.  Jeg håper det vil få meg til å føle meg roligere, ta kontrollen i livet og bli mindre bekymret.

I tillegg til å velge denne maten kan jeg gå i naturen og sanke urter og prøve å komme i balanse med årstiden og området jeg befinner meg på.

AZUKIBØNNER

Azukibønner er små røde
bønner som det brukes mye av i Asia, men dyrkes også mer og mer i USA og vesten. De asiatiske azukibønnene sies å være mest medisinske. Azukibønner skal være bra for å regulere nyrefunksjon og urinveier. Mange får nyreproblemer på grunn av inntak av for mye meieriprodukter. Da kan det kanskje hjelpe å lage en kopp Azukibønne-te og drikke dette 3 til 4 dager. Det samme gjelder hvis man har spist for mye animalsk mat og må rense ut slim, proteinoverskudd og fett. Azukibønne-te lages ved å koke opp en kopp azukibønner i fire kopper vann og en stripe kombutang. Når det koker, senkes temperaturen mens det småkoker i en og enhalv time. Deretter siles væsken av og drikkes varm. Bønnene spises også. Hvis man tilsetter litt revet, frisk lotusrot vil teen også drenere ut slim fra luftveiene. Lotusrot hjelper mot stagnasjon og slim som er dannet av meieriprodukter, sukker og fett.

Denne drikken er særlig sammentrekkende (yang), men kan gjøres mer yin ved å tilsette litt byggmalt eller rismalt.

Jeg har også laget fint rosa pulver ved å riste bønnene raskt i en stekepanne på medium varme i 5-10 minutter med konstant røring så bønnene ikke brenner seg. Deretter ble bønnene malt i en kaffekvern og siktet til fint pulver. Tradisjonelt ble det brukt en stein til å male bønner med. Pulveret mikses med vann og gnis i ansiktet og over hele kroppen mens det masseres lett, før det skylles av.

Rosa azukibønnepulver sies å gi en hud som kirsebærblomster og har vært brukt av japanske kvinner i mer enn 1200 år. Skjønnheter i det gamle Japan skrubbet ansiktet og kroppen med små silkeposer som inneholdt azukipulver, mens moderne japanske kvinner bruker bomullsposer eller påfører pulveret direkte på huden. Den renser, eksfolierer, lysner, mykgjør og stimulerer og kan brukes daglig av alle hudtyper.

Vårmenyen

Vårens meny.

Når våren nå nærmer seg med stormskritt er det naturlig å bruke lettere tilberedningsmetoder når vi lager mat, samt litt mindre krydder og mer fermentert mat enn det vi bruker om vinteren. Vi vil også gjerne bruke grønnsaker med sterk vårlig energi -  som spirer, gress og grønne bladgrønnsaker. Det er også fint å inkludere ville planter som vokser i nærmiljøet i vårmenyen, men fordi ville planter er sterkere enn kultiverte planter, så trenger vi kun små kvanta når vi bruker de ville plantene. Av kornsortene er det særlig hvete eller spelt og bygg som passer godt om våren.

Om våren er det naturlig å bruke lettere kokemetoder som «steaming» og rask sautering av grønnsaker, og ettersom det blir varmere er det en god ide å spise lett kokt eller presset salat og frukt. Miso, sjalottløk og gressløk er det fint å spise små mengder av. Generelt sett så hjelper lett kokte og mildt krydret grønnsaker oss å komme i harmoni med vårens energier.

Grønnsaker hjelper oss også til å bli mer basiske. Det samme gjør miso og sjøplanter. For mye syre i kroppen tapper den for oksygen og lager frie radikaler – som igjen ødelegger årevegger og muskulatur for bare å nevne noe. Kort sagt gjør for mye syre oss syke. De skaper grobunn for infeksjoner og kreft. Andre matvarer som bidrar til at vi blir mer basiske er gulrøtter, søtpotet, brokkoli, avokado, lime, selleri, mandler og valnøtter, reddik, fiken, spinat, hvetegress, asparges, grønne bønner, tofu, agurk og kokosnøtt. Drikk et glass vann med presset sitron i. Det gjør underverker.

Miso får vi kjøpt i nettbutikken til kreftkamp.no

Miso er en av de viktigste former for næring som vi mennesker har fremstilt. Dette er langvarig fermentering av sojabønner og korn, som produserer fordøyelsesfremmende bakterier og enzymer, lett opptakelige proteiner og essensielle vitaminer og mineraler. Miso er et konsentrert næringsmiddel, og derfor også av betydning i tider med matvaremangel og overbefolkning.

Miso har vært kjent i Østen i århundrer, men for vestens folk er miso fortsatt er relativt ukjent. Miso var først en smakstilsetning (Chiang) som ble fremstilt i Kina for 2500 år siden. Fermenteringsprosessen som den gang ble anvendt var gunstig både når det gjelder fordøyelse og holdbarhet. Senere, på 300 tallet (AD), ble korn, sojabønner og salt fermentert sammen og resulterte i miso, som bokstavelig talt betyr smak-hals. Omreisende munker brakte produktet videre til Japan der det ble høyt verdsatt og umiddelbart akseptert både av munkene, samuraiene og de høyere samfunnslag. Senere ble miso også populært blant vanlige folk og er i dag en verdifull del av japansk kokekunst.

Fremstilling av miso:

Misoproduksjon er et eldgammelt håndverk med tradisjon, kunnskap, teknikk og respekt, samt forståelse for produktets kvalitet. Det finnes fortsatt små fabrikker der miso fremstilles ved tradisjonelle og naturlige metoder, men se opp for kommersiell masseproduksjon som mange steder overtar produksjonen av miso.  Å besøke en tradisjonell japansk misofabrikk er som å gå tilbake i tiden. Enorme tønner av sedertre (noen av dem over 100 år gamle) avgir en rik og jordaktig aroma. De gunstige mikroorganismene i miso har i århundrenes løp gjennomtrengt hele fabrikken. I disse fabrikkene anvendes tradisjonelle og naturlige metoder og produktene er av høyeste kvalitet.

Selve fremstillingen av miso ligner fermenteringen av Shoyu eller Sojasaus der sojabønnene blir dampkokt og korn ristet og knust, enten sammen eller hver for seg. Deretter tilsettes sporer fra en bestemt bakteriekultur som igjen endrer proteinene, oljene og stivelsen i blandingen til enklere og lettere fermenterbare forbindelser. For hver misoprodusent er denne bakteriekulturen unik og bidrar til smak og lukt på det endelige produktet. Deretter blir blandingen tilsatt havsalt og kilde- eller fjellvann og satt under press i store tønner. Lagringstiden, som varierer fra ett til flere år fører til at produktet blir fermentert på en ønsket måte under kontrollerte forhold. Bl.a. blir stivelse spaltet til enkle sukkerforbindelser, proteiner til aminosyrer og lactobasiller produserer melkesyre. Væsken som stiger til overflaten, blir fjernet og solgt som Tamari og sojasaus og misopastaen blir tatt ut av tønnene og pakket.

Misos egenskaper:

Miso er konsentrert næring og har mange egenskaper som er godt for helsen. En daglig porsjon misosuppe er styrkende og bidrar til å gjøre kroppen motstandsdyktig mot infeksjoner. Forskning har også vist at miso gjør kroppen i stand til å utskille radioaktive elementer og andre giftstoffer som ellers er vanskelige å bli kvitt. Miso har et fullverdig proteininnhold med et balansert innhold av aminosyrer. Samtidig fremskynder miso også veksten av sunn bakteriekultur i tarmene. Enzymene som utvikles i fermenteringsprosessen forblir intakte og aktive selv etter at de inngår i fordøyelsen og hjelper stoffskiftet av annen mat. Miso er også rik på essensielle sporstoffer og vitamin B12. Miso bidrar til at miljøet i kroppen blir mer basisk og mindre surt.

Variasjoner av miso:

Det finnes mange slags forskjellige miso på markedet, alt fra mørke og salte til hvite, lette og søte. Det er igjen mange variasjoner og regionale og lokale varianter av disse. Valg av miso definerer en stor del av matens karakter og smak.

Blant misotyper er:

Mughi miso: Bygg. En populær miso, som er ideell for daglig bruk i supper, sauser etc. Byggmiso er bra å spise hver dag hvis man er syk eller svak og trenger styrke og helbredelse.

Kome miso: Sojabønner og hvite ris. En lett miso som er fin for sommerbruk, i supper, sauser etc.

Hatcho miso: Sojabønnemiso, som er fermentert under betydelig trykk og lenger enn vanlig. En brun og kraftig miso som er ideell for vinterbruk, i supper, stuinger og i enkelte retter som erstatning for salt.

Genmai miso: Fra brune ris. Dette er en mild og delikat, litt lett og søtaktig miso.

Shiro miso: Hvit rismiso. Fin for sauser og dressinger.

Til misosuppe:

Kok opp vann og kutt gulrot og løk. Ha gjerne i shiitakesopp og burdock hvis du får tak i det ellers kan du variere med ulike grønnsaker (rotgrønnsaker og andre grønnsaker). Ha alltid wakame-tang i misosuppen. Det samme gjelder grønne bladgrønnsaker rett før servering. Husk at 1 skje miso tas i etter at grønnsakene er ferdig kokt (så mye du ønsker) misopastaen må ikke koke for da dør de gode bakteriene. Det beste er å ta kjelen av varmen og presse 1 skje miso gjennom et dørslag og ned i suppen. Da blir det ikke klumper. Hvis du koker suppe for flere dager, så ha miso bare i det som skal spises den dagen. Det beste er å koke en liten porsjon fersk misosuppe hver dag.

Miso er også å få kjøpt hos kinsarvik.no

samt i helsekostforretninger over hele landet