AZUKIBØNNER

Azukibønner er små røde
bønner som det brukes mye av i Asia, men dyrkes også mer og mer i USA og vesten. De asiatiske azukibønnene sies å være mest medisinske. Azukibønner skal være bra for å regulere nyrefunksjon og urinveier. Mange får nyreproblemer på grunn av inntak av for mye meieriprodukter. Da kan det kanskje hjelpe å lage en kopp Azukibønne-te og drikke dette 3 til 4 dager. Det samme gjelder hvis man har spist for mye animalsk mat og må rense ut slim, proteinoverskudd og fett. Azukibønne-te lages ved å koke opp en kopp azukibønner i fire kopper vann og en stripe kombutang. Når det koker, senkes temperaturen mens det småkoker i en og enhalv time. Deretter siles væsken av og drikkes varm. Bønnene spises også. Hvis man tilsetter litt revet, frisk lotusrot vil teen også drenere ut slim fra luftveiene. Lotusrot hjelper mot stagnasjon og slim som er dannet av meieriprodukter, sukker og fett.

Denne drikken er særlig sammentrekkende (yang), men kan gjøres mer yin ved å tilsette litt byggmalt eller rismalt.

Jeg har også laget fint rosa pulver ved å riste bønnene raskt i en stekepanne på medium varme i 5-10 minutter med konstant røring så bønnene ikke brenner seg. Deretter ble bønnene malt i en kaffekvern og siktet til fint pulver. Tradisjonelt ble det brukt en stein til å male bønner med. Pulveret mikses med vann og gnis i ansiktet og over hele kroppen mens det masseres lett, før det skylles av.

Rosa azukibønnepulver sies å gi en hud som kirsebærblomster og har vært brukt av japanske kvinner i mer enn 1200 år. Skjønnheter i det gamle Japan skrubbet ansiktet og kroppen med små silkeposer som inneholdt azukipulver, mens moderne japanske kvinner bruker bomullsposer eller påfører pulveret direkte på huden. Den renser, eksfolierer, lysner, mykgjør og stimulerer og kan brukes daglig av alle hudtyper.

Vårmenyen

Vårens meny.

Når våren nå nærmer seg med stormskritt er det naturlig å bruke lettere tilberedningsmetoder når vi lager mat, samt litt mindre krydder og mer fermentert mat enn det vi bruker om vinteren. Vi vil også gjerne bruke grønnsaker med sterk vårlig energi -  som spirer, gress og grønne bladgrønnsaker. Det er også fint å inkludere ville planter som vokser i nærmiljøet i vårmenyen, men fordi ville planter er sterkere enn kultiverte planter, så trenger vi kun små kvanta når vi bruker de ville plantene. Av kornsortene er det særlig hvete eller spelt og bygg som passer godt om våren.

Om våren er det naturlig å bruke lettere kokemetoder som «steaming» og rask sautering av grønnsaker, og ettersom det blir varmere er det en god ide å spise lett kokt eller presset salat og frukt. Miso, sjalottløk og gressløk er det fint å spise små mengder av. Generelt sett så hjelper lett kokte og mildt krydret grønnsaker oss å komme i harmoni med vårens energier.

Grønnsaker hjelper oss også til å bli mer basiske. Det samme gjør miso og sjøplanter. For mye syre i kroppen tapper den for oksygen og lager frie radikaler – som igjen ødelegger årevegger og muskulatur for bare å nevne noe. Kort sagt gjør for mye syre oss syke. De skaper grobunn for infeksjoner og kreft. Andre matvarer som bidrar til at vi blir mer basiske er gulrøtter, søtpotet, brokkoli, avokado, lime, selleri, mandler og valnøtter, reddik, fiken, spinat, hvetegress, asparges, grønne bønner, tofu, agurk og kokosnøtt. Drikk et glass vann med presset sitron i. Det gjør underverker.